Skribenter
20 204
redigeringer
Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17) (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 22:02
, 18. mar. 2020ingen redigeringsforklaring
(lenke på tittelordet) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til en plass oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men Jørgen Pedersen, som vi ellers ikke kjenner mer til, kom antagelig aldri til denne plassen. | I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til en plass oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men Jørgen Pedersen, som vi ellers ikke kjenner mer til, kom antagelig aldri til denne plassen. | ||
Derimot | Derimot slo '''Erik Jonsen''' seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enken Berte Hermansdatter giftet seg med Lars Larsen, som fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre. Schøyen var også eier av Tråstadrønningen, tidligere Lierrønningen nordre, som familien Schøyen eide fram til 1936. | ||
I 1845 tok Lars Larsens svigersønn Paul Hansen Krogsrud over eiendommen med skog. Han solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 solgte dette videre til kaptein Andreas Engelhart. | I 1845 tok Lars Larsens svigersønn Paul Hansen Krogsrud over eiendommen med skog. Han solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 solgte dette videre til kaptein Andreas Engelhart. | ||
[[Fil:Lierrønningen under Lier gnr. 24 17 Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|540x540pk|Lierrønningen. ''Foto: Widerøe 1. september 1959'']] | [[Fil:Lierrønningen under Lier gnr. 24 17 Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|540x540pk|Lierrønningen. ''Foto: Widerøe 1. september 1959'']] | ||
Den andre | Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard. | ||
I. Erik Jonsen død 1815 gift med Berte Hermansdatter (1776 – 1845) (4 barn) | I. Erik Jonsen død 1815 gift med Berte Hermansdatter (1776 – 1845) (4 barn) | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
På denne Lierrønningen fødde de i 1875 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3 tønner poteter. | På denne Lierrønningen fødde de i 1875 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3 tønner poteter. | ||
Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommerne Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 tok den siste Odd Gjems alt og solgte to år etter til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier. | Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommerne Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 tok den siste Odd Gjems alt og solgte to år etter til skogselskapet [[A/S Lier, Varald og Bogen]]. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier. | ||
Under Rynnings tid kom Engebret Engebretsen fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] til Lierrønningen som oppsynsmann, og hans eldste sønn Herman fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og ved restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til bruket. | Under Rynnings tid kom Engebret Engebretsen fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] til Lierrønningen som oppsynsmann, og hans eldste sønn Herman fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og ved restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til bruket. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
# Harald Engebretsen født 1899 | # Harald Engebretsen født 1899 | ||
# Hans Reidar Rønningen (1905 – 1993) gift med Aagot Rønningen (1909 – 1978) | # Hans Reidar Rønningen (1905 – 1993) gift med Aagot Rønningen (1909 – 1978) | ||
Matrikkelutkastet av 1950: | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|17 | |17 | ||