Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Infoboks gard | navn = Lierrønningen under Lier | førstnevnt = 1796 | sokn = Vinger | kommune = Kongsvinger | fylke = Innlandet (Hedmark) | gnr = 24 | bnr = | bruk = 17 ; 19 | type…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(41 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Lierrønningen under Lier
| navn = Lierrønningen
| førstnevnt = 1796
| førstnevnt = 1796
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = Kongsvinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 24
| gnr = 24
| bnr =  
| bnr =17
| bruk = 17 ; 19
| bruk =  
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
}}
|bilde=Lierrønningen under Lier gnr. 24 17 Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Lierrønningen.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1959}}|altnavn=Lierrønningen søndre, Lierrydningen|utskilt=1829}}


'''Lierrønningen''' var en [[husmannsplass]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].
{{thumb|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til
husmannsplassene Lierrønningen og  [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)|Tråstadrønningen]]. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier|Vestli]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}


I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til en plass «oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men Jørgen Pedersen, som vi ellers ikke kjenner mer til, kom antagelig aldri til denne plassen.  
'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)|Lierrønningen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Stedet har gitt navn til [[Lierrønningsvegen]].


Derimot var slo '''Erik Jonsen''' seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enken Berte Hermansdatter giftet seg med Lars Larsen, som fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre. Schøyen var også eier av Tråstadrønningen, tidligere Lierrønningen nordre, som familien Schøyen eide fram til 1936.  
I 1796 fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på «et stykke jord til oppryddelse og bebyggelse», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men det ble ikke noe mer med Jørgen Pedersen. Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn og tre barn i det neste. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.  


I 1845 tok Lars Larsen svigersønn Paul Hansen Krogsrud over eiendommen med skog. Han solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 solgte dette videre til kaptein Andreas Engelhart.
I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren født 1816. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.


Den andre halvpart beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard.
Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)|Holt gard]].


I. Erik Jonsen død 1815 gift med Berte Hermansdatter (1776 – 1845) (4 barn)
Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.


II. Lars Larsen (1789 – 1868) gift med enke Berte Hermansdatter Lierrønningen (ovenfor) (3 barn)
I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.


III. Paul Hansen Krogsrud født 1816 gift med 1844 Maren Larsdatter Lierrønningen (II, 1) født 1816 (5 barn)
Paul og Maren emigrerte sammen med døtrene Karoline og Martea til Chicago i 1877.


På denne Lierrønningen fødde de i 1875 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3 tønner poteter.
Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.


Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommerne Lorentzo Rynning hadde. Ved oppgjøret boet hans ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 tok den siste Odd Gjems alt og solgte to år etter til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.
Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.  


Under Rynnings tid kom Engebret Engebretsen fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] til Lierrønningen som oppsynsmann, og hans eldste sønn Herman fikk senere kjøpt bruket. Mye på bruket ble nå utbedret både ved nybrottsarbeid og ved restaurering, og Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til bruket.  
Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og  Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
{{thumb|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg|Lierrønningen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1959}}}}
Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.


Herman Engebretsen døde i 1929, og enken ble sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog (bnr. 29) med 50 skyldøre.  I 1955 overførte Hilda Engebretsen eiendommen til sønnen Hans Reidar som også tok Rønningen som familienavn.
Matrikkelutkastet av 1950:
 
I. Engebret Pedersen Kjølsethaugen, Sør-Odal (1836 – 1908) gift med Berte Hans-datter (1836 – 1903) (6 barn) <ref>{{Folketelling|bf01052733000417|Lierrønningen|1891|Vinger herred|}}</ref>
 
II. Herman Engebretsen (1864 – 1929) gift med Hilda Andresen født 1872 <ref>{{Folketelling|pf01036405001419|Rydningen (gaard)|1910|Vinger herred|}}</ref>
# Harald    Engebretsen født 1899
# Hans Reidar Rønningen (1905 – 1993) gift med Aagot Rønningen (1909 –    1978)
[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|17
|17
|Lier
|Lier
|0 mark 76 øre  
|0 mark 76 øre
|Hans Rønningen
|Hans Rønningen
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180}}. s. 532 f.
*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1)'', side 532. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=535}}
* Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS
*Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS
*{{Folketelling|pf01038039008057|Paul Hansen, Lierrydningen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067001953|Paul Hansen, Lierrydrinsgen|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733002442|Embret Peders. Lierrønningen, Lierrønningen|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058001941|Engebret Pedersen, Lierrunningen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405001419|Herman Engebretsen, Rydningen (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714000005|Herman Engebretsen Rønningen, Rønningen|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340902 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 209.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.15366|N|12.01153|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2023 kl. 09:33

Lierrønningen
Lierrønningen under Lier gnr. 24 17 Kongsvinger kommune.jpg
Småbruket Lierrønningen.
Alt. navn: Lierrønningen søndre, Lierrydningen
Først nevnt: 1796
Utskilt: 1829
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Lierrønningen og Tråstadrønningen. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se Vestli. Kartverkets historiske arkiv (1917).

Lierrønningen var en husmannsplass under Lier og senere småbruk i tidligere Vinger kommune. Stedet har gitt navn til Lierrønningsvegen.

I 1796 fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på «et stykke jord til oppryddelse og bebyggelse», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men det ble ikke noe mer med Jørgen Pedersen. Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn og tre barn i det neste. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.

I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren født 1816. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.

Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard.

Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.

I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.

Paul og Maren emigrerte sammen med døtrene Karoline og Martea til Chicago i 1877.

Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.

Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i Sør-Odal kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.

Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.

Lierrønningen.

Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.

Matrikkelutkastet av 1950:

17 Lier 0 mark 76 øre Hans Rønningen

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15366° N 12.01153° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lierrønningen_(Kongsvinger_gnr._24/17)&oldid=1860497»