Skribenter
10 736
redigeringer
Lagt inn foto. Redigert.
(Kategori) |
(Lagt inn foto. Redigert.) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920.|Akershusbasen.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920.|Akershusbasen.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Lille Strøm gård.png|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.|[[Norsk Folkemuseum]]|1927}}<onlyinclude> | {{thumb|Lille Strøm gård.png|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.|[[Norsk Folkemuseum]]|1927}}<onlyinclude> | ||
'''[[Lillestrøm]]''' | '''[[Lillestrøm]]''' er en by og administrasjonssenter i [[Lillestrøm kommune]] på [[Romerike]]. | ||
Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. | Stedet vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon|jernbanestasjonen]]. | ||
Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | |||
Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude> | Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
==Navnet Lillestrøm== | ==Navnet Lillestrøm== | ||
{{thumb|Jernbanestasjonen.jpg|Lillestrøm stasjon i 1880-åra. Akershusbasen.}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen. | {{thumb|Jernbanestasjonen.jpg|Lillestrøm stasjon i 1880-åra. Akershusbasen.}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen. | ||
{{thumb|Lillestrøm 1926-2.jpg|Lillestrøm luftfoto 1926|Akershusbasen.}} | |||
==En ny kultur ble skapt== | ==En ny kultur ble skapt== | ||
De 458 innbyggerne som er registrert i folketellingen i 1865, kom fra 86 prestegjeld fra Levanger i nord til Farsund i sør og Eidsberg i øst. 39 innflyttere kom fra ni byer i Sør-Norge. Stedet ble dermed en møteplass for ulike kulturer fra mange deler av landet. Det fantes ingen fellesskapsfølelse og fellesskapsformer her med rot i en faktisk fortid. En ny kultur vokste fram i miljøet som i de første årene i hovedsak var knyttet til sagbrukene og jernbanen, men som stadig fikk nye impulser fra yrkesgrupper med andre skikker og tenkemåter og som etter hvert befolket stedet. Kulturen hadde på denne måten et dynamisk preg ved at elementer i den ble fornyet innenfor nye rammer. | De 458 innbyggerne som er registrert i folketellingen i 1865, kom fra 86 prestegjeld fra Levanger i nord til Farsund i sør og Eidsberg i øst. 39 innflyttere kom fra ni byer i Sør-Norge. Stedet ble dermed en møteplass for ulike kulturer fra mange deler av landet. Det fantes ingen fellesskapsfølelse og fellesskapsformer her med rot i en faktisk fortid. En ny kultur vokste fram i miljøet som i de første årene i hovedsak var knyttet til sagbrukene og jernbanen, men som stadig fikk nye impulser fra yrkesgrupper med andre skikker og tenkemåter og som etter hvert befolket stedet. Kulturen hadde på denne måten et dynamisk preg ved at elementer i den ble fornyet innenfor nye rammer. | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
== Lillestrøm ble et industritettsted == | == Lillestrøm ble et industritettsted == | ||
{{thumb|Storgata (Lillestrøm).jpg|[[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] i 1925|Akershusbasen.}} | {{thumb|Storgata (Lillestrøm).jpg|[[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] i 1925|Akershusbasen.}} | ||
{{thumb|Lillestrøm i Fugleperspektiv.jpg|Lillestrøm i Fugleperspektiv. Storgata var byens hovedgate.|Romerikes Blad.}} | |||
Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her. | Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her. | ||
| Linje 278: | Linje 281: | ||
*[[Lillestrøm bygningskommune]] | *[[Lillestrøm bygningskommune]] | ||
*[[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] | *[[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] | ||
*[[Lillestrøm kommune]] | |||
=== | ===Kilder og litteratur=== | ||
* Folketelling for Skedsmo Herred 1855. | |||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld] | * [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld] | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | ||
| Linje 301: | Linje 298: | ||
*[[Våge, Nils Steinar]]: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra.» I: ''Floraminne. Årsskrift 2008.'' | *[[Våge, Nils Steinar]]: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra.» I: ''Floraminne. Årsskrift 2008.'' | ||
[[Kategori:Lillestrøm | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||