Lillestrøm bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lillestrøm bedehus]]''' ble innviet [[22. oktober]] [[1876]]. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at [[Skedsmo Indremisjonsforening]] ble stiftet i [[1865]] av [[Ole Jensen]] som var stasjonsmester ved [[Strømmen stasjon]]. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da [[Lillestrøm kirke]] ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.</onlyinclude>

I 1883 forhandlet sokneprest [[Otto Ottesen]] med indremisjonsforeningen om å få leie bedehuset til interimkirke. Grunnen var den lange avstanden og de vanskelige veiforholdene for stedets befolkning fram til [[Skedsmo kirke]]. Dessuten vokste befolkningen raskt, fra 408 i 1865 til 1245 i 1875 og 2428 i 1891. Lokalavisene støttet soknepresten.

Etter langvarige og skarpe forhandlinger med Skedsmo kommunestyre om leieavtalen ble denne fastsatt til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå {{thumb|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900}}kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift. Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset. I 1889 ble pastor [[Enok Meling]] ansatt som personellkapellan i Lillestrøm og Strømmen. Stillingen ble endret til residerende kapellan i 1895 for at Meling kunne arbeide mer uavhengig av soknepresten og konsentrere seg om Lillestrøm.  

I 1897 ble det bygd klokketårn, og kirkeklokkene var en gave fra sagbrukseierne. Samme året ble lærer [[Peder Flesvig]] ansatt som klokker, og betalingen var 50 kroner i året. På 1920-tallet ble det bygd et større tilbygg og tre karnapper. I andre etasje ble det innredet en møtesal, og kjøkkenet ble samtidig utvidet. Etter krigen ble huset brukt til indremisjonens egen virksomhet og leid ut til større arrangementer i andre kristelige lag og foreninger i Lillestrøm. I 1946 trengte Lillestrøm husmorlag lokaler til barnehage, og inngikk leieavtale med indremisjonen om å benytte lokaler i bedehuset.

== Suppestasjon under andre verdenskrig ==

I 2015 markerer indremisjonen sitt 150-årsjubileum. Det er satt opp arrangement så å si hver måned.