Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(Lenkeretting)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 33: Linje 33:
En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.  
En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.  


I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].
I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].
   
   
I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>
I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>
Linje 133: Linje 133:
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
[[Kategori:Kraftverk]]
{{F2}}
{{F2}}
25 486

redigeringer