Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Lenker,tillegg
(Lenking) |
(Lenker,tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb| Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon i 1900}} [[Lillestrøm stasjon]] ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Kanalen|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåtene som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyern]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | <onlyinclude> {{thumb| Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon i 1900}} [[Lillestrøm stasjon]] ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Kanalen|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåtene som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyern]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | ||
Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye veier og gater fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | ||
[[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. [[Kongsvingerbanen]] ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997.</onlyinclude> | [[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. [[Kongsvingerbanen]] ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997.</onlyinclude> | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Jernbanen skapte mange nye arbeidsplasser, og fast jobb ga mange fordeler. Lønningene var relativt høye, flere fikk tjenesteboliger og gratis arbeidstøy ble vanlig. Særlig hadde de faglærte jernbanefolkene, lokomotivpersonalet, mange fordeler. Derfor var det status å jobbe her, og jobb på jernbanen gikk nærmest i arv i enkelte familier. | Jernbanen skapte mange nye arbeidsplasser, og fast jobb ga mange fordeler. Lønningene var relativt høye, flere fikk tjenesteboliger og gratis arbeidstøy ble vanlig. Særlig hadde de faglærte jernbanefolkene, lokomotivpersonalet, mange fordeler. Derfor var det status å jobbe her, og jobb på jernbanen gikk nærmest i arv i enkelte familier. | ||
Ansatte ved jernbanen hadde det utvilsomt bedre på flere måter enn sagbruksarbeiderne. I 1880 lå blant annet gjennomsnittlig årsinntekt til jernbaneansatte 230 spesidaler over sagbrukarbeidernes, 795 mot 425 spesidaler.<ref>Hals I 1978 s. 104</ref>. I tillegg til de åtte personene på bildet til høyre oppgir folketellingen i 1865 at 21 andre jobbet ved stasjonen. De er oppført med yrkestitlene banearbeider, smed, banebetjent, lokomotivpusser, skinnelegger og fyrbøter. Fire av disse var i tillegg husmenn.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60231&spraak=n&metanr=1551 Folketellinga 1865 for Skedsmo]</ref> | Ansatte ved jernbanen hadde det utvilsomt bedre på flere måter enn sagbruksarbeiderne. I 1880 lå blant annet gjennomsnittlig årsinntekt til jernbaneansatte 230 spesidaler over sagbrukarbeidernes, 795 mot 425 spesidaler.<ref>Hals I 1978 s. 104</ref>. I tillegg til de åtte personene på bildet til høyre oppgir folketellingen i 1865 at 21 andre jobbet ved stasjonen. De er oppført med yrkestitlene banearbeider, smed, banebetjent, lokomotivpusser, skinnelegger og fyrbøter. Fire av disse var i tillegg husmenn.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60231&spraak=n&metanr=1551 Folketellinga 1865 for Skedsmo]</ref> Tallet på ansatte økte til 36 i 1875 og 65 i 1900.<ref>Folketellingene 1875 og 1900.</ref> | ||
==Dobbeltspor i 1903== | ==Dobbeltspor i 1903== | ||