Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Lenker
(Korr) |
(Lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb| Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon i 1900}} [[Lillestrøm stasjon]] ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[ | <onlyinclude> {{thumb| Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon i 1900}} [[Lillestrøm stasjon]] ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåtene som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyern]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | ||
Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
===Hovedbanen opprettet rutebåttransport på Øyeren=== | ===Hovedbanen opprettet rutebåttransport på Øyeren=== | ||
{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten ''Strømmen'' ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved Lillestrøm stasjon.}} | {{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten ''Strømmen'' ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved Lillestrøm stasjon.}} | ||
I [[Dampskipskanalen]] som lå like ved stasjonen, bygde Hovedbanen brygge for dampskipet ''Strømmen'' som gikk i rutetrafikk på Øyeren mellom 1865 og 1928. Det var Hovedbanen som kjøpte og drev båten, <ref>Angaaende anskaffelse af Dampskib på Øieren. Skrivelse fra Hovedbanens Direksjon til Departementet for det Indre af 20de December 1864</ref>, og grunnen var å kunne frakte flere passasjerer og mer gods med jernbanen. Det var ni anløpssteder ved Øyeren, og båten hadde plass til 180 passasjerer. I tillegg ble det inntekter av frakt av gods, post og levende dyr.<ref>Faksimile av regnskapet det første driftsåret</ref>. Dampbåten hadde 10 seilingsmåneder i året, og den korresponderte med togtrafikken på Lillestrøm. | I [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved stasjonen, bygde Hovedbanen brygge for dampskipet ''Strømmen'' som gikk i rutetrafikk på Øyeren mellom 1865 og 1928. Det var Hovedbanen som kjøpte og drev båten, <ref>Angaaende anskaffelse af Dampskib på Øieren. Skrivelse fra Hovedbanens Direksjon til Departementet for det Indre af 20de December 1864</ref>, og grunnen var å kunne frakte flere passasjerer og mer gods med jernbanen. Det var ni anløpssteder ved Øyeren, og båten hadde plass til 180 passasjerer. I tillegg ble det inntekter av frakt av gods, post og levende dyr.<ref>Faksimile av regnskapet det første driftsåret</ref>. Dampbåten hadde 10 seilingsmåneder i året, og den korresponderte med togtrafikken på Lillestrøm. | ||
Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i Lillestrøm. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene tilbake i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på Romerike, og en slik rundreisebillett var en god inntekt for Hovedbanen. | Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i Lillestrøm. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene tilbake i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på Romerike, og en slik rundreisebillett var en god inntekt for Hovedbanen. | ||