Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

m (lokalhistoriewiki.no:Huldreheim flytta til lokalhistoriewiki.no:Hovedside over omdirigeringsside: lite uhell)
(flere smakebiter)
 
(167 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==Huldreheim - husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud==
<table id="front-main">
<tr valign="top">
<td style="width:65%;">


===Husmannsplass i skogen===
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
Huldreheim er en av fire gamle boplasser beliggende øst for [[St. Hans-brua]]  i [[Solbergelva]] . Plassene lå under gårdene [[Solberg]]  og [[Ulverud]] , g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Restene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av [[Solberg Spinderi]]  , deretter ble de overtatt av [[Drammen kommune]]  i forbindelse med oppkjøp av damanleggene  [[Nerdammen]] og [[Mellomdammen]]  lenger inne på skauen. Disse dammene tjente først Solberg Spinderi som vannforsyning til bedriftens kraftverk, mens Drammen kommune benyttet dem som reserve drikkevannsreservoirer.


===Bebodd til [[1950]] -tallet===
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
De nest siste beboerne på Huldreheim var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove som bodde der til [[1946]] . Denne familien flyttet til den øverste av plassene på dette området da Rolf bare var en guttunge. På de øvrige plassene var det da bare ruiner igjen. Rolf forteller at livet på Huldreheim var fritt og godt, det var friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, bl a kål. Skaukrullen på bortsiden, hvor det var hogd, ble raket, og der satt de og koste seg ved bord og benker om sommeren.
</div>


===Arbeid, leik og idrett===
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
Faren, Reidar Olaussen, arbeidet først på [[Krokstad Cellulose]] , seinere på [[Killingrud teglverk]]  og Solberg Spinneri.
Rolf Olaussen begynte å arbeide på [[Pelsen]]  i Mjøndalen som fjortenåring i 1943, og da gikk eller syklet han den lange og til dels svært bratte veien mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ellers drev guttene med leik og idrett, og Rolf husker godt de hoppet i [[AIL-bakken]]  - Arbeidernes Idrettslags bakke - som ikke lå langt unna. Denne bakken ble også kalt [[Tjurueldbakken]]  fordi det atter alt å dømme ble drevet [[tjærebrenning]]  der i tidligere tider. 
Guttene drev også med småviltjakt, noe som Rolf fremdeles tar del i.
Harald Karlsen Sorteberglien overtok Huldreheim etter Olaussen, som aller siste beboer.


===Kunstmaler frk. Sophie Olsen===
{| style="border-spacing: 6px"
På samme plassen bodde [[Kristiania-bohemen]]  og kunstmaler frøken [[Sophie Olsen]]  hver sommer fra 1880-åra til 1925, i Hjalmar Jansens da ledige stue. Jansen, som var formann på [[Aaserud Teglverk]] i Solbergelva , hadde uteovn bak huset sitt på Huldreheim hvor han bakte brød for salg i bygda. Rester av ovnen kan sees den dag i dag, bak ruinene av huset og den store bjørka mot skråningen. Det var for øvrig frk. Olsen som ga plassen navnet Huldreheim, og selv så hun også ut som ei hulder når hun vandret omkring i skogen med sitt lange utslåtte hår… Hun var født i 1842 i [[Kristiania]] , kom fra en rik familie, levde av sin livrente og møblerte huset med antikviteter - bl a et stort praktfullt dragebord. Og ved enden av dette bordet sto et [[høysete]] , som var det ene av bare to eksemplarer i hele Norge. Klesdrakten hennes var original, og om formiddagen satt hun ved staffeliet og malte, modellerte eller laget skulpturer. Kveldsstundene ble gjerne benyttet til pianospill.
| style="vertical-align: top" |
Ennå mens familien Olaussen bodde Huldreheim, hang det en kulltegning laget av frk. Olsen på låven, i overgangen mellom skjulet og selve låven. Denne tegningen ble antagelig borte i forbindelse med rivingen av stedet.
====Bli med på wikidugnad!====


===Fester med dikteren [[Hermann Wildenvey]] ===
Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]!
På Huldreheim holdt frk. Olsen St. Hans-fest og Fullmånefest, og hyppig gjest blant kunstnere og bohemer fra Kristiania var også den dengang unge dikteren [[Herman Wildenvey]] fra  [[Portåsen]]  i Mjøndalen.


Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:
* [[Hjelp:NLIs_webinarer|Wikiwebinarene]] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
* [[Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.     


===De andre plassene===
Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.    
Innhust og uthuset plassen ble senere benyttet til husbygging av Frank Gunnerud, og står i dag som "kjernen" i et hus vest for [[Solbergbanen]] i Solbergelva.  
Øverst dette stedet i skogen lå altså Huldreheim, og lenger nede, i Bråtan, bodde [[lappeskomaker]]  Martin Eriksen med sin kone Helle og barna Martine, Erik, Ole og Berthe Marie, kalt Maja. Maja var verdens tålmodigste menneske, men tålte ikke å bli kalt Berthe! Barnebarnet Nilsine, som i voksen alder arbeidet som sydame i Solbergelva, vokste også opp her fordi moren døde bare 2 - 3 uker etter Nilsines fødsel i 1902.
| style="vertical-align: top" |
Bråtan ble revet i 1922. Nedenfor Bråtan holdt Martin Bråten Mølla til, også han [[skomaker]] samt [[sadelmaker]] .  
På Nilseplassen, som var den nederste av plassene og lå helt nede ved Solbergbekken, bodde Erik Nilsen og hustru Marte Mikkelsdatter i sin tid, far til Martin Eriksen i Bråtan. Erik Nilsen bygde antagelig her i 1832 og overdro huset til [[Fattigvesenet]] noen år før sin død, mot å få bo på plassen ut sin levetid. Ruinene etter huset her er også synlige i krattskogen den dag i dag. Her var også danseplass.
Og på en av plassene bodde visstnok Iver Skrulle i ei flygelkasse, som han utvida til å bli ei lita rødmalt stue…


|}
<br clear="all" />
</div>


[[Kategori:Husmannsvesen]]
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=5|category=F2}}
</div>
</td>


<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">


==Kilder==
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
Tekst: Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida  [http://www.eiker.org Eiker.org til [[Eiker Arkiv]] basert intervjuer av Rolf Olaussen og Per Ringnes samt artikkelen ''Med huldra på fullmånefest i Solbergåsen'' i avisa ''Fremtiden'' av Bengt-Arne Røine
====Om {{SITENAME}}====
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} ''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer...]]''
 
[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]]
 
 
 
</div>
 
<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
 
====[[Project:Ukas artikkel {{CURRENTYEAR}}|Ukas artikkel]]====
{{:Project:Hovedside/Ukas_artikkel_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}<br clear="all"/>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
</div>
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste sider Lokalhistoriewiki'''
<DPL>
  namespace= ¦ Bibliografi ¦ Kjeldearkiv
  ordermethod=firstedit
  order=descending
  addeditdate=true
  adduser=true
  count=10
  format  = ,\n* [[%PAGE%|%TITLE%]] av [[Bruker:%USER%|%USER%]]
</DPL>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki'''
{{Special:Newfiles/4}}
</div>
</td>
</tr>
</table>
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Forsider|Hovedside]]

Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 09:40

Mal:Månedens dugnad 2024-05

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Hanna Marie Resvoll-Holmsen ved teltet sitt i Adamsfjord, Lebesby kommune. Adamsfjordfossen til venstre.
Foto: Gunnar Holmsen/NB

Hanna Resvoll-Holmsen f. Resvoll (fødd 11. september 1873 i Vågå, død 13. mars 1943 i Oslo) var botanikar, og saman med søstera Thekla Resvoll ein av dei kvinnelege pionerane i dette faget. Ho voks opp i Vågå, med ei mor som hadde ein flott blomsterhage og som gav interessa for planter vidare til døtrene. Do ho var fem flytta familien til Kristiania. Som barn var ho alvorleg sjuk, og etter at ho fylte tolv var ho lite på skulen. Jamvel fekk ho som nittenåring teke middelskuleeksamen, og i nokre år var ho lærar i botanikk. Først i 1902 fekk ho tatt examen artium på latinlinja. Ho byrja så å studere realfag, og hadde nokre gode år på Det kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. I 1910 tok ho hovudfag i botanikk, slik søstera hadde gjort i 1899.

Det første feltarbeidet ho gjorde var noko tidlegare, i 1907. Då var ho med på ekspedisjonen til oseanografen Albert I av Monaco til Svalbard. Ho var den einaste kvinnelege deltakaren, men ser ut til å vorte teken på alvor, for ho vart rodd i land med telt, privant og botanisérkasse – og eit gevær om det skulle kome isbjørn. Året etter drog ho åleine til Svalbard for å fotografere for bokverket om ekspedisjonen. Ho etterlet seg ein stor plantesamling frå somrane på Svalvard, og tok nokre av de første fargebileta av arktisk flora. Boka Observations botaniques kom i populærutgåva Svalbards flora i 1927, og var den første floraen for øygruppa.   Les mer …

Fra arrestkortet i 1945.
Foto: Justismuseet (1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Nigard, fotografert av Knud Knudsen i 1870-åra.

Nigard (gnr. 202/3) er eit gardsbruk under matrikkelgarden Mjølver i Jostedalen, Luster kommune. Bruket har gjeve namnet til den kjende Nigardsbreen som har skapt stor dramatikk i soga til Nigard. Nigard var bruket som vart hardast råka av den sterke framrykkinga til Nigardsbreen frå slutten av 1600-talet til midten av 1700-talet.

Den fyrste kjelda som fortel om problem for Nigard, er matrikkelutkastet frå 1723. Her heiter det at «breen forøges frem Voxer og fremskyder sig alt dybere og dybere ofver gaardens tilliggende marcher, og kand formedelst kulden udaf samme Jisfield, ingen sæd voxe». Matrikkelkommisjonen gjorde difor framlegg om ei nedsetjing av skatten med 12 merker smør (ca 1/5 reduksjon). Dette var den einaste garden i Jostedalen der det var framlegg om reduksjon, men matrikkelen vart aldri sett i kraft. På hausttinget 1735 vart det teke opp eit tingsvitne der allmugen vitna at «breen nu paa et steen Kast, nær gaardens huuse har nærmet sig». Størstedelen av beite- og slåttemarka til den gamle storgarden var bortteken, og leiglendingen Guttorm Johannesson Nigard måtte tigge både såkorn og eiga føde. Gardeigaren Christopher Munthe hadde ikkje fått betaling for jordleiga på årevis.   Les mer …

Waisenhuset i Trondheim
Foto: Jensens (2007)
Waisenhuset i Trondheim, opprinnelig Det Trondhjemske Waisenhus, er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av Barnehuset og Blåskolen. Økonomien ble styrket da Thomas Albertsen Angell, som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra Thomas Angells Stiftelser. På Blåskolens tidligere tomt like ved Nidarosdomens vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av Heinrich Kühnemann.   Les mer …

Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.
Foto: Dag Brøther (2018)

Lars Kinsarvik (1846–1925) vaks opp på garden Hus i Kinsarvik i Hardanger, i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på Sunnmøre. I 1905 flytte Kinsarvik med familien til Ørsta. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn.

Det var Andreas Austlid som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-21

Ukas bilde

Mal:Utvalgt bilde 2024-21

Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki