Lokalhistoriewiki:Hovedside

Sideversjon per 9. aug. 2012 kl. 09:27 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Utvalgte artikler > samisk pga. urfolksdagen den 9. august)
lokalhistoriewiki.no
Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Smakebiter fra artikler
Johan Diederich Behrens i sitt arbeidsrom i Langes gt. 9 i Oslo, 24. oktober 1886
Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket
NEG 160B Tingene og vi (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160A Tingene og vi.   Les mer …

Sydamer i Ålesund.
Foto: Stiftinga Sunnmøre Museum
NEG 128 Syersker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Syersker. Utsendar var Grete Swensen.   Les mer …

Bø prestegard i Telemark, april 1942. Erling Momrak Haugann slåddar åkeren.
Foto: Arne O. Momrak
NEG 14 Våronna er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1948 med tittel Våronna. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Hilmar Stigum.   Les mer …

Historielagets logo.

Freiøya historielagFrei (Freiøya) i Kristiansund kommune ble grunnlagt 12. mars 1980. Laget formål er «å vekke interessen og skape forståelse for Freiøyas historie. Det skal arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og ta vare på kulturminner av alle slag på øya.»

Pr. 2019 har historielaget 145 medlemmer. Medlemstallet har de siste åra vært stigende.   Les mer …

Borgerbevæpningen i Holmestrand.
Foto: Graarud, G.: Holmestrand og omegn, Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907.
Borgervæpning, også kalt borgerbevæpning, var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden middelalderen da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet.   Les mer …

Utsyn nordover ved Norderhusvigga. Foto Arnfinn Kjelland (2021)

Norderhusvigga ligg på sørsida av Gudbrandsdalslågen, sør-sørvest for gardane i Lesja som har seter her. Setervegen går opp ved Grønkjelda. Det er om lag 3,5 km frå gardane og opp på setra. I 1949 vart det bygd traktorveg, og frå 1955 vart det mjølkelevering til ysteriet.

Det er fire setrar her i dag. Kjem du etter setervegen, kjem du fyrst til Nyhussetre på høgre handa litt nedafor dei andre. Så kjem du opp til dei tre andre setrane, som ligg nokså tett i hop. Fyrst ligg setra til Søre Holen, så Vesl-Norderhus og nørdst mot Stor-nesåe ligg setra til Nørdre Holen.

Grove steinmurar gjerda inn kveene på Norderhusvigga. Foto Arnfinn Kjelland (2021)

Desse setrane er og truleg frå 1700-talet. Vesl-Norderhus setra i 1668 i Lordalen, truleg på Nysetre. Garden hadde i alle fall kve der så seint som i 1903, sjå innleiinga til Nysetre, og under Storhaugsetre. Nyhusan, Nørdre og Søre Holen er alle bruk som er kome unna Norderhus i fyrste halvdel av 1700-talet.

I 1800 var det to av bruka i Norderhus som setra her. Det var sikkert Vesl-Norderhus, og truleg Nyhusan. Dei to andre setrane er da truleg frå fyrste halvdel av 1800-talet.

Før ca 1859 setra og Holbakken her. Setra låg sønnafor Vesl-Norderhus. Holbakken må ha flytt setra til Bjøknesetre før midten av 1800-talet, for dei var ikkje her ved skogutskiftinga.

I 1931 var det dei same fire setrane her.

Alle i setergrenda flytta samtidig både opp og ned. Det var strenge reglar for flyttinga til seters. Foreldra til Jonas Skotte på Nyhusan flytta ein dag for tidleg eit år, og da kom dei «på kommisjon» (vart stemna for forlikskommisjonen?).

Det var faste reglar for kvar kyrne skulle gå. Budeiene måtte lokke same plassen. Ein dag lokka dei nordi Tunga, andre dagen innover til Nesåhaugen, tredje dagen gjekk dei til Storhaugen, fjerde dagen oppå Hullaren, femte dagen sørover til Saustad, sjette dagen gjekk dei over åa og bort til Tæppbekken, og den sjuande dagen byrja dei på nytt att. Det har og vore sagt at dei lokka Nordonde Saustadholet og Mot Geit-ryggom. Det er vel helst av dei same råka.

Dei gamle steinhafellene skal vera bygd fordi dei stengte inne sauene der om natta.

Litteratur

Koordinater: 62.14477° N 9.01050° Ø   Les mer …
Ukas bilde
Mal:Utvalgt bilde 2024-21
Ukas artikkel
Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-21
 
Kvalitet
Lokalhistoriewiki:Hovedside/Kvalitet
 
Samarbeidspartnere
Wikien ble lansert i 2008 og utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og sentrale administratorer fra Wikipedia.

Les mer...

 
Eksterne ressurser
Lokalhistoriewiki:Hovedside/Eksterne ressurser