Mære samvirkelag

Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok. Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.

Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.
Foto: Ukjent 1922
1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre
Foto: Ukjent ca 1935
Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.
Foto: Widerøes Flyveselskap 1962

Starten

Da jernbanen så å si kom dundrende gjennom Sparbu kommune i 1904-1905, ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da Leira ble valgt som jernbanens stasjon med navnet Sparbu stasjon, resignerte likevel ikke mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til Mære landbruksskole (stiftet 1895), Det norske myrselskaps forsøksstasjon (stiftet 1907) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på Mæresmyrene i 1908, samt Mære meieri som var etablert så tidlig som i 1879, alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom Mære stasjon i 1916. I 1920 innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av Mære sokn ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et samvirkelag ble ledet av gårdbruker Per Lein. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård.

Samvirkelaget på Mære

Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer Jakob Wang som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra Skogn i andre høgda.

De første år

Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av NKL i Trondheim, slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. At Sparbu arbeidersparebank ble leietaker i forretningsgården fra 1923 gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i 1935 ble siste del av gjelda innløst.

Utvidelser

1930-åra ble en ekspansiv periode for laget. I 1931 ble det oppført et tilbygg som ga større lagringsplass, samtidig som Sparbu e-verk fikk både kontor og verksted i bygget. Ja, det ble til og med plass til distriktslegens kontor der. I 1935 ble det montert kjøleanlegg og innkjøpt maskiner og utstyr slik at laget kunne drifte et kornrenseanlegg. I 1936 kjøpte laget eiendommen Heimstad i Henning der laget sammen med driftige kooperatører i bygda fikk i gang Henning samvirkelag, som ble en filial under Mære-laget, inntil det ble et selvstendig s-lag en gang på 1950-tallet. I 1936 fikk også sandvollingene sitt samvirkelag takket være en gunstig avtale med Mære samvirkelag om levering av varer i kommisjon. Også Sandvollan samvirkelag ble etter noen år en selvstendig bedrift.

 
Mære samvirkelags forretningsbygg ble revet i 1978. Ny butikk bygd, og i 1991 framsto «Prix på Mære».
Foto: Morten Stene 2006

Fiskemat og Bergitta-sodd

Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved Levanger samvirkelag, og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i 1948 i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere innherredssodd. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis Bergitta Holmsve og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. I 1955 var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg.

Nye koster

I 1962 besluttet laget å gå inn som egen avdeling av Steinkjer Samvirkelag. Hva som bevirket beslutningen sier kildene intet om, men det kan neppe ha vært økonomien som beveget bønder og andre på Mære om å slå seg under paraplyen på Steinkjer. Sannsynligheten taler for at det var NKL som var pådriver for en mer rasjonell organisasjonsmodell av forbrukerkooperasjonen i Norge. Harald Dahling fratrådte som bestyrer i 1965 og inderøyningen Olav Staberg, som hadde vært bestyrer ved Byafossen samvirkelag kom inn i hans sted. I 1978 ble gammelgården revet, og ny moderne butikk ble reist på samme tomta.

Prix Mære

 
Olav Staberg ble siste bestyrer på Mære - men ble med som avdelingsleder på Prix-butikken til han gikk av med pensjon i 2000.

Ny-butikken ble godt mottatt og laget gikk godt, og enda bedre skulle det bli, for i 1989 ble butikken utvidet og i 1991 ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til Prix-butikk, og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. I alle fall steg omsetningen fra sju millioner det første året til 18 millioner i 1993.

Samvirkelagets bestyrere og lagets styrer

Det første styret

Kilder