Mærradalen (Oslo)
Mærradalen er en trang dal i Oslo som ligger mellom Ullernåsen i vest og Husebyskogen/Montebello i øst. Navnet brukes særlig om strekningen mellom Sørkedalsveien og Ullernchausséen. Den nordre delen av dalen ligger i Bydel Vestre Aker og den søndre i Bydel Ullern.
Navneopprinnelsen er uklar, og det er flere teorier på bakgrunnen for navnet:
- Bøndene på Ullern- og Huseby-gårdene brukte dalen som havnehage for hester;
- Dalen ble benyttet som gravplass for hestekadavre;
- Navnet er en vulgarisering av navnet Mariæ dalr, «Marias dal», fra middelalderen da cisterciensermunkene fra Hovedøya kloster eide dalen og nrulte denne blant annet til å sanke sjeldne urter.
Natur
Bebyggelse
Husmannsplasser
I den øvre delen av dalen, opp mot Gardeleiren lå husmannsplassen England under Nordre Huseby, bebodd til 1980, Senere 1. Røa speidergruppe.
I den nedre delen av dalen lå husmannsplassen Mærradalen under Ullern. Denne ble flyttet i 1904 da husmannen emigrerte til USA til andedammen ved Ullern øvre.
Kolsåsbanen
Da Kolsåsbanen skulle bygges, sto det strid om linjeføringen over Mærradalen. A/S Bærumsbanen søkte selskapet i 1936 Aker kommune om konsesjon på å bygge en tilknytningslinje fra Jar stasjon til Røabanen ved Sørbyhaugen stasjon. Selskapet fikk byggekonsesjon 30. april 1937, med det vanlige forbehold om at prosjektet måtte godkjennes av Arbeidsdepartementet før igangsettelse. men kommunen og selskapet ble ikke enige om hvordan traséen skulle føres over Mærradalen. Baneselskapet ville ha den billigste løsningen, det vil si å føre banen over på en høy fylling, men dette gikk kommunen imot av estetiske grunner. Merkostnadene med å bygge bru var imidlertid rundt kr 500 000 (2021: drøyt 18 millioner), og dette var så mye at det truet med å velte hele prosjektet. Kommunen ga seg da i 1938 og sa seg villig til å akseptere en gjenfylling, men snudde senere samme år og krevde igjen en bruløsning. Til slutt måtte Arbeidsdepartementet avgjøre saken og besluttet i 1939 at det måtte bygges bru.
Anleggsarbeidene begynte i april 1939, men kom til et opphold i mai 1940 som følge av krigen. Arbeidene kom igang igjen i februar 1941 og forbindelseslinjen kunne åpnes 15. juni 1942. Banen fikk da dagens navn. Ved det vestre bruhodet ble den provisoriske holdeplassen Mærradalen stasjon anlagt. Da de tre høyblokkene i Silurveien 42,44,46 skulle oppføres, måtte Mærradalen stasjon nedlegges 5. juli 1957. Denne ble slått sammen med den provisoriste Ullernåsen stasjon som lå 300 meter lenger vest, men ble da flyttet 150 meter østover, til dagens plassering.
Ullernåsen vel ba da om at denne stasjonen heller burde beholde navnet Mærradalen, og at Åsjordet stasjon heller burde få navnet Ullernåsen da denne plasseringen geografisk sett var mer sentral i strøket. Denne anmodningen ble imidlertid ikke etterkommet, og den nye Ullernåsen stasjon, med dagens plassering fikk allerede da plattformer for trevognstog.
Kilder
- Mærradalen, i Oslo byleksikon
- Mærradalsbekken turguide, Oslo elveforum
- Flood, Ingeborg, Halboe, Sverre M.: Ullernåsen : utgitt av Ullernåsen vel i anledning av Vellets 25-års jubileum, s. 102. Utgitt av Ullernåsen vel, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Naturkart for Mærradalen, Norges Naturvernforbund