Majorstuhuset: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|1196 Oslo. Majorstuhuset, Holmenkolbanen - no-nb digifoto 20151020 00068 bldsa PK04020.jpg|Bygningen som nyoppført, sett fra sør.|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1930–1934}} | {{thumb|1196 Oslo. Majorstuhuset, Holmenkolbanen - no-nb digifoto 20151020 00068 bldsa PK04020.jpg|Bygningen som nyoppført, sett fra sør.|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1930–1934}} | ||
{{thumb|Majorstuhuset Wilse.jpg|Bygningen sett fra plattformen for vestgående baner på [[Majorstuen stasjon]], Hotel Espanande i sørfløyen til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | {{thumb|Majorstuhuset Wilse.jpg|Bygningen sett fra plattformen for vestgående baner på [[Majorstuen stasjon]], Hotel Espanande i sørfløyen til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | ||
'''[[Majorstuhuset]]''' har adresse [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64 (den midtre og sørlige fløyen) og [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 (den nordlige flyen) og er en større forretningsgård | '''[[Majorstuhuset]]''' har adresse [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64 (den midtre og sørlige fløyen) og [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 (den nordlige flyen) og er en større forretningsgård. | ||
== Bygningen == | |||
Bygningen er oppført i [[nyklassisisme]] i perioden 1928 til 1932 og ble tatt i bruk fra 1930, arkitekter er [[Bredo Berntsen]] og [[Kristofer Lange]]. Byggherre og entreprenør var Brødene Johnsen AS, med Karl W. «Store-Kal» Johnsen i spissen, og gården eies fortsatt av familien gjennom et eiendomselskap. | |||
Den opprinnelige [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]] sto omtrent hvor den sørllige fløyen er, og dette er markert med [[Blå plaketter i Oslo|blå plakett]]. | Den opprinnelige [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]] sto omtrent hvor den sørllige fløyen er, og dette er markert med [[Blå plaketter i Oslo|blå plakett]]. | ||
| Linje 8: | Linje 11: | ||
Bygningen hadde opprinnelig med et seksetasjes midtparti og to fireetasjes fløyer, men midtfløyen ble i 1957 påbygd med en etasje, arkitekt for denne var Lange. | Bygningen hadde opprinnelig med et seksetasjes midtparti og to fireetasjes fløyer, men midtfløyen ble i 1957 påbygd med en etasje, arkitekt for denne var Lange. | ||
== Vestibylen == | |||
Gjennom nordfløyen er det inngang til [[Majorstuen stasjon]], knutepunkt på [[T-banen]]. Her var det tidligere en vestibyle som var en kombinert gjennomgang og venterom med billettsalg. | |||
Denne ble senere ombygget til dagens utforming med større kiosk og blomsterbutikk, senere et serveringssted på den ene siden og en [[Narvesen (foretak)|Narvesen]]-butikk på den andre, slik at passasjen gjennom bygningen til stasjonsområdet ble en smal gang. Arkitekt for denne ombyggingen var Kristin Jarmund A/S. | |||
== Brukere == | |||
Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget i [[Sørkedalsveien]] sto ferdig i 1958. Fra 1962 administrasjonskontorer for [[Holmenkolbanen (foretak)|Holmenkolbanen]], senere for [[Oslo Sporveier]]. Hotel Esplanade holdt til i sørfløyen fram til rundt 1950, dette ble drevet av Eva Elisabeth Reimers (1901-1987), arkitekt [[Arnstein Arneberg]]s kone. | Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget i [[Sørkedalsveien]] sto ferdig i 1958. Fra 1962 administrasjonskontorer for [[Holmenkolbanen (foretak)|Holmenkolbanen]], senere for [[Oslo Sporveier]]. Hotel Esplanade holdt til i sørfløyen fram til rundt 1950, dette ble drevet av Eva Elisabeth Reimers (1901-1987), arkitekt [[Arnstein Arneberg]]s kone. | ||
Andre større/kjente leietakere har vært Kreditkassen og Vinmonopolet. | |||
[[Samson konditori]]s lokaler er reg. i [[Fortidsminneforeningen]]s interiørregister. | [[Samson konditori]]s lokaler er reg. i [[Fortidsminneforeningen]]s interiørregister. | ||
Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 09:11
Majorstuhuset har adresse Kirkeveien 64 (den midtre og sørlige fløyen) og Valkyriegata 8 (den nordlige flyen) og er en større forretningsgård.
Bygningen
Bygningen er oppført i nyklassisisme i perioden 1928 til 1932 og ble tatt i bruk fra 1930, arkitekter er Bredo Berntsen og Kristofer Lange. Byggherre og entreprenør var Brødene Johnsen AS, med Karl W. «Store-Kal» Johnsen i spissen, og gården eies fortsatt av familien gjennom et eiendomselskap.
Den opprinnelige Majorstuen sto omtrent hvor den sørllige fløyen er, og dette er markert med blå plakett.
Bygningen hadde opprinnelig med et seksetasjes midtparti og to fireetasjes fløyer, men midtfløyen ble i 1957 påbygd med en etasje, arkitekt for denne var Lange.
Vestibylen
Gjennom nordfløyen er det inngang til Majorstuen stasjon, knutepunkt på T-banen. Her var det tidligere en vestibyle som var en kombinert gjennomgang og venterom med billettsalg.
Denne ble senere ombygget til dagens utforming med større kiosk og blomsterbutikk, senere et serveringssted på den ene siden og en Narvesen-butikk på den andre, slik at passasjen gjennom bygningen til stasjonsområdet ble en smal gang. Arkitekt for denne ombyggingen var Kristin Jarmund A/S.
Brukere
Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget i Sørkedalsveien sto ferdig i 1958. Fra 1962 administrasjonskontorer for Holmenkolbanen, senere for Oslo Sporveier. Hotel Esplanade holdt til i sørfløyen fram til rundt 1950, dette ble drevet av Eva Elisabeth Reimers (1901-1987), arkitekt Arnstein Arnebergs kone.
Andre større/kjente leietakere har vært Kreditkassen og Vinmonopolet.
Samson konditoris lokaler er reg. i Fortidsminneforeningens interiørregister.
Galleri
Området før Majorstuhuset ble bygget.Foto: Narve Skarpmoen
Bygningen som nyoppført.Foto: Sigurd Gran/Nasjonalbiblioteket (1930–1934).
Fra venterommet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Nordfløyen i front, fotografert fra nabobygningen.Foto: Ida Tolgensbakk (2010).
Nordfløyen med stasjonsområdet. Begyggelsen i Sørkedalsveien og Philipsbygget i bakgrunnen.Foto: Ida Tolgensbakk (2010).
Kilder
- Majorstuhuset i Oslo byleksikon
- «Historisk sus», majorstuhuset.no
- Majorstuhuset på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no