Marie Foss Slettemoen (1880–1943): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fra Slettemoens erindringer)
Linje 12: Linje 12:
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 601.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 601.
*[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Slektshistorie]
*[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Slektshistorie]
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B3 s. 108-109 og b2 s. 430.
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B3 s. 108-109 og b2 s. 430.  
*[[Lars Olsen Slettemoen|Slettemoen, Lars O.]]: Minne, tankar og meiningar. Ukjent år. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 39-46.


{{DEFAULTSORT:Foss, Marie Emilie}}
{{DEFAULTSORT:Foss, Marie Emilie}}

Sideversjonen fra 7. mai 2013 kl. 22:42

Marie (Emilie) Foss (født 2. november 1880 i Vestfossen i Øvre Eiker, død 28. november 1943 på Vestvoll i Moen, Hol kommune) var lærerinne, utdannet ved Holmestrand offentlige lærerskole, Industriskolen og Statens lærerskole i husstell. Hun virket som lærer i Ringebu, på Eidsvoll og fra 1905 til 1916 ved Hoffsvangen skole i Østre Toten. Marie giftet seg i 1916 med Lars Olsen Slettemoen (født 1885) som hadde gården Vestvoll i Hol, Hallingdal. De hadde ingen barn. I Hallingdal var hun lærer i Kvinnegardslia i Ål og fra 1917 til 1942 i Moen krets. Hun var en av de første kvinnelige lærerne i storskolen i Hol og også med i styret for Hol lærarlag. På Toten var hun aktiv i kristelig lagsarbeid i 11 år, både for indre- og ytremisjonen. Hun arbeidet også for avholdssaken og var engasjert i sangerlaget.

Lars skriver om kona at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule. Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg."[1]

Fotnoter

  1. Fra Lars O. Slettemoens erindringer. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 41.

Kilder og litteratur