Marius Hægstad
Marius Hægstad, egentlig Kristoffer Marius Hægstad, (15. juli 1850 i Borgund, død 21. november 1927 i Oslo) var språkgransker, politiker og målmann. Fra 1899 ble han utnevt til landets første professor i «landsmaalet og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». Han satt i dette professoratet til han gikk av med pensjon i 1920.
Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for middelskolen og inspektør for folkeskolen på Steinkjer. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av Namdals Tidene, før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av Namdalsposten. I 1883 var han med på å starte venstrebladet Nordtrønderen som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det frilynte ungdomsbladet Dag, som kom hver 14. dag.
Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på Stortinget for Venstre fra 1882 og var fast representant i to perioder fra 1889 til 1900, unntatt perioden 1894–1896 da han ikke ble gjenvalgt. Han var aktiv på Stortinget, særlig i kultur- og samferdselssaker. Han skrev saksframlegget og var saksordfører for lovforslaget Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig, en sak alle var enige om, men striden sto om lovens språkform, som Hægstad fikk drevet igjennom. Loven om normaltid ble dermed den første loven skrevet på landsmål og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven».
Han er særlig kjent som forkjemper for målsaken, og da Bjørnstjerne Bjørnson åpnet sitt felttog mot nadsmålet i 1899, fikk han svar fra Hægstad. I 1906, på det første landsmålsstevnet, innledet Hægstad til debatt med overskriften «Norsk stil til studenteksamen», og han ble valgt til den første formannen i Norigs Maallag. På et møte i Bondeungdomslaget 28. januar 1912 var det Hægstad som holdt den talen for statsminister Wollert Konow som gjorde at Konow i sin takketale uttrykte seg så positivt om landsmålet at det utløste de indre spenningene i regjeringen slik at den gikk, og ble erstattet av en ny regjering fra de samme partiene.
Hægstad satt i Kirke- og undervisningsdepartementets sakkyndige råd, Undervisningsrådet, og sørget blant annet her at forslaget om opprettelse av landsgymnas ble drevet fram til Stortingsbehandling, til trossfor at et flertall ikke anbefalte dette.
Hægstad døde i Oslo og begravet på den søndre delen på Vår Frelsers gravlund.