Martin Adolf Andersen: Forskjell mellom sideversjoner
(F1) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Martin Adolf Andersen.jpg|Martin A. Andersen. Maleri som er gjengitt i ''Totens bygdebok II'' (1937).}} | ||
'''[[Martin Adolf Andersen]]''' (født 17. januar 1844 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 1927 i [[Østre Toten]]) var brennevinskontrollør, gardbruker og [[Ordførere i Østre Toten kommune|ordfører i Østre Toten]] (1878-93) og [[Stortinget|stortingsmann]] for [[Kristians amt]] (1889-91). | '''[[Martin Adolf Andersen]]''' (født 17. januar 1844 i [[Kolbu]] i daværende [[Vestre Toten kommune]], død 1927 i [[Østre Toten]]) var brennevinskontrollør, gardbruker og [[Ordførere i Østre Toten kommune|ordfører i Østre Toten]] (1878-93) og [[Stortinget|stortingsmann]] for [[Kristians amt]] (1889-91). </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han | Han ble født på garden [[Tonga (Kolbu)|Tonga]] i Kolbu, som sønn av bonde og fanejunker Johan Andreas Andersen og Anne Marie Hansen. Martin Andersen tok [[underoffiser]]eksamen i 1862, men forlot militæret alt i 1868, da han var [[kommandersersjant]]. | ||
Han var gift to ganger, først med Marie Paulsen og deretter med Marie Gjølsø. Forsikringsinspektør [[Oluf Gaarder]] var sønnen hans. | Han var gift to ganger, først med Marie Paulsen og deretter med Marie Gjølsø. Forsikringsinspektør [[Oluf Gaarder]] var sønnen hans. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Året før han slutta som offiser, i 1867, overtok Andersen farens eiendom [[Garde (Østre Toten)|Vestigarden Garde]] (Gaarder) i [[Lensbygda]]. | Året før han slutta som offiser, i 1867, overtok Andersen farens eiendom [[Garde (Østre Toten)|Vestigarden Garde]] (Gaarder) i [[Lensbygda]]. | ||
I 1884 ble han brennevinskontrollør, og fra 1904 var han overkontrollør i Bergenske distrikt. Han tok avskjed fra denne stillinga i 1922. | I 1884 ble han brennevinskontrollør, og fra 1904 var han overkontrollør i Bergenske distrikt. Andersen bosatte seg da i bergensområdet. Han tok avskjed fra denne stillinga i 1922. | ||
== Ordfører og stortingsmann == | == Ordfører og stortingsmann == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
På Stortinget var Andersen medlem av jernbanekomiteen, og det var generelt samferdselspolitikken han var mest engasjert i. Med sin pågående stil fikk han både Stortinget, amtet og kommunen til å bevilge penger til den nye hovedvegen gjennom [[Skreiberga]], og deretter fikk han bygd viktige lokalveger i Østre Toten. I hans ordførertid innførte kommunen også vegvokterinstitusjonen, slik at ansvaret for vedlikeholdet ble overført fra bøndene til kommunalt ansatte vegvoktere. | På Stortinget var Andersen medlem av jernbanekomiteen, og det var generelt samferdselspolitikken han var mest engasjert i. Med sin pågående stil fikk han både Stortinget, amtet og kommunen til å bevilge penger til den nye hovedvegen gjennom [[Skreiberga]], og deretter fikk han bygd viktige lokalveger i Østre Toten. I hans ordførertid innførte kommunen også vegvokterinstitusjonen, slik at ansvaret for vedlikeholdet ble overført fra bøndene til kommunalt ansatte vegvoktere. | ||
Sammen med redaktør [[Johan Enger]] på [[Gjøvik]] var Andersen den fremste talsmannen for å få bygd [[Gjøvikbanen]]. Han ble imidlertid beskyldt for å vingle i alle retninger for å samle politisk støtte til dette prosjektet, og dette realiserte i [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s nidvise: | <onlyinclude>Sammen med redaktør [[Johan Enger]] på [[Gjøvik]] var Andersen den fremste talsmannen for å få bygd [[Gjøvikbanen]]. Han ble imidlertid beskyldt for å vingle i alle retninger for å samle politisk støtte til dette prosjektet, og dette realiserte i [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s nidvise:</onlyinclude> | ||
''Andersen fra Toten:''<br /> | ''Andersen fra Toten:''<br /> | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 43. | *Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 43. | ||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 39-40. | *{{Totens bygdebok II}}, s. 39-40. | ||
* {{hbr1-1|pf01052098007320|Martin Adolf Andersen}}. | |||
*{{folketelling|pf01038068008685|Martin Adolph Andersen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | *{{folketelling|pf01038068008685|Martin Adolph Andersen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling|pf01052098007320|Martin Adolf Andersen|1875|Østre Toten prestegjeld}} | *{{folketelling|pf01052098007320|Martin Adolf Andersen|1875|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling|pf01052766006388|Martin Adolf Andersen|1891|Østre Toten herred}} | *{{folketelling|pf01052766006388|Martin Adolf Andersen|1891|Østre Toten herred}} | ||
*{{folketelling|pf01037091003081|Martin Adolf Andersen|1900|Østre Toten herred}} | *{{folketelling|pf01037091003081|Martin Adolf Andersen|1900|Østre Toten herred}} | ||
{{DEFAULTSORT:ANDERSEN; MARTIN ADOLF}} | {{DEFAULTSORT:ANDERSEN; MARTIN ADOLF}} | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1844]] | [[Kategori:Fødsler i 1844]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1927]] | [[Kategori:Dødsfall i 1927]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 27. aug. 2020 kl. 12:55
Martin Adolf Andersen (født 17. januar 1844 i Kolbu i daværende Vestre Toten kommune, død 1927 i Østre Toten) var brennevinskontrollør, gardbruker og ordfører i Østre Toten (1878-93) og stortingsmann for Kristians amt (1889-91).
Bakgrunn og familie
Han ble født på garden Tonga i Kolbu, som sønn av bonde og fanejunker Johan Andreas Andersen og Anne Marie Hansen. Martin Andersen tok underoffisereksamen i 1862, men forlot militæret alt i 1868, da han var kommandersersjant.
Han var gift to ganger, først med Marie Paulsen og deretter med Marie Gjølsø. Forsikringsinspektør Oluf Gaarder var sønnen hans.
Gardbruker og brennevinsinspektør
Året før han slutta som offiser, i 1867, overtok Andersen farens eiendom Vestigarden Garde (Gaarder) i Lensbygda.
I 1884 ble han brennevinskontrollør, og fra 1904 var han overkontrollør i Bergenske distrikt. Andersen bosatte seg da i bergensområdet. Han tok avskjed fra denne stillinga i 1922.
Ordfører og stortingsmann
Martin Andersen ble i 1874 innvalgt i Østre Toten formannskap. Fra 1878 satt han uavbrutt som ordfører i 16 år. Han var også oppmann ved amtstinget, forlikskommissær, amtsrevisor m.m. I perioden 1889-91 møtte han på Stortinget som førsterepresentant for Kristians amt, det nåværende Oppland fylke.
På Stortinget var Andersen medlem av jernbanekomiteen, og det var generelt samferdselspolitikken han var mest engasjert i. Med sin pågående stil fikk han både Stortinget, amtet og kommunen til å bevilge penger til den nye hovedvegen gjennom Skreiberga, og deretter fikk han bygd viktige lokalveger i Østre Toten. I hans ordførertid innførte kommunen også vegvokterinstitusjonen, slik at ansvaret for vedlikeholdet ble overført fra bøndene til kommunalt ansatte vegvoktere.
Sammen med redaktør Johan Enger på Gjøvik var Andersen den fremste talsmannen for å få bygd Gjøvikbanen. Han ble imidlertid beskyldt for å vingle i alle retninger for å samle politisk støtte til dette prosjektet, og dette realiserte i Bjørnstjerne Bjørnsons nidvise:
Andersen fra Toten:
"Skidt i Norge", sa'n, "leve Toten!"
Andersen fra Toten.
Kilder og litteratur
- Gjestrum, John Aage: Landskapet på vestsida av Mjøsa, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 43.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 39-40.
- Martin Adolf Andersen i Historisk befolkningsregister.
- Martin Adolph Andersen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Martin Adolf Andersen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Martin Adolf Andersen i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Martin Adolf Andersen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet