Martin Adolf Andersen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin A. Andersen. Maleri som er gjengitt i Totens bygdebok II (1937).

Martin Adolf Andersen (født 17. januar 1844 i Kolbu i daværende Vestre Toten kommune, død 1927 i Østre Toten) var brennevinskontrollør, gardbruker og ordfører i Østre Toten (1878-93) og stortingsmann for Kristians amt (1889-91).

Bakgrunn og familie

Han ble født på garden Tonga i Kolbu, som sønn av bonde og fanejunker Johan Andreas Andersen og Anne Marie Hansen. Martin Andersen tok underoffisereksamen i 1862, men forlot militæret alt i 1868, da han var kommandersersjant.

Han var gift to ganger, først med Marie Paulsen og deretter med Marie Gjølsø. Forsikringsinspektør Oluf Gaarder var sønnen hans.

Gardbruker og brennevinsinspektør

Året før han slutta som offiser, i 1867, overtok Andersen farens eiendom Vestigarden Garde (Gaarder) i Lensbygda.

I 1884 ble han brennevinskontrollør, og fra 1904 var han overkontrollør i Bergenske distrikt. Andersen bosatte seg da i bergensområdet. Han tok avskjed fra denne stillinga i 1922.

Ordfører og stortingsmann

Martin Andersen ble i 1874 innvalgt i Østre Toten formannskap. Fra 1878 satt han uavbrutt som ordfører i 16 år. Han var også oppmann ved amtstinget, forlikskommissær, amtsrevisor m.m. I perioden 1889-91 møtte han på Stortinget som førsterepresentant for Kristians amt, det nåværende Oppland fylke.

På Stortinget var Andersen medlem av jernbanekomiteen, og det var generelt samferdselspolitikken han var mest engasjert i. Med sin pågående stil fikk han både Stortinget, amtet og kommunen til å bevilge penger til den nye hovedvegen gjennom Skreiberga, og deretter fikk han bygd viktige lokalveger i Østre Toten. I hans ordførertid innførte kommunen også vegvokterinstitusjonen, slik at ansvaret for vedlikeholdet ble overført fra bøndene til kommunalt ansatte vegvoktere.

Sammen med redaktør Johan EngerGjøvik var Andersen den fremste talsmannen for å få bygd Gjøvikbanen. Han ble imidlertid beskyldt for å vingle i alle retninger for å samle politisk støtte til dette prosjektet, og dette realiserte i Bjørnstjerne Bjørnsons nidvise:

Andersen fra Toten:
"Skidt i Norge", sa'n, "leve Toten!"
Andersen fra Toten.

Kilder og litteratur