Martinius Tangen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(dødsdato)
(kategorijustering)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Martinius Tangen faksimile Samhold 1945.jpg|Martinius Tangen.|Faksimile fra avisa Samhold (Gjøvik) 21. november 1945.}}
'''[[Martinius Tangen]]''' (født 5. april 1872 i [[Vestre Toten]], død 26. mai 1952) var arbeidsformann og kordirigent.
'''[[Martinius Tangen]]''' (født 5. april 1872 i [[Vestre Toten]], død 26. mai 1952) var arbeidsformann og kordirigent.


Ved femten års alder begynte han å jobbe for [[O. Mustad & Søn]], og etter tjue år ble han arbeidsformann ved fileriet. Etter «over 50 år» i bedriften ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i sølv]] i 1937. Han pensjonerte seg etter 53 års arbeidsdag.
Han var sønn av Mathias Christoffersen og Helene Hansdatter. Faren var husmann og møller på [[Tonga (Gjøvik)|Tangen (Tonga) under Nedre Gjøvik]].
 
Ved femten års alder begynte Martinius Tangen å jobbe for [[O. Mustad & Søn]], og etter tjue år ble han arbeidsformann ved fileriet. Etter «over 50 år» i bedriften ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i sølv]] i 1937. Han pensjonerte seg etter 53 års arbeidsdag.


Tangen begynte tidlig som korsanger, sang selv i [[Gjøvik mannskor]] og ble æresmedlem der. Han var også med i [[Gjøvik og Brusveen musikkforening]]. Enda mer kjent ble han som dirigent for [[Hunndalen mannskor]] og [[Raufoss mannskor]]. Hunndalen mannskor var han med på å starte i 1926 og ledet det til 1945, mens Raufoss mannskor ledet han i en tjueårsperiode fra 1916. Han ble æresmedlem i begge disse også.
Tangen begynte tidlig som korsanger, sang selv i [[Gjøvik mannskor]] og ble æresmedlem der. Han var også med i [[Gjøvik og Brusveen musikkforening]]. Enda mer kjent ble han som dirigent for [[Hunndalen mannskor]] og [[Raufoss mannskor]]. Hunndalen mannskor var han med på å starte i 1926 og ledet det til 1945, mens Raufoss mannskor ledet han i en tjueårsperiode fra 1916. Han ble æresmedlem i begge disse også.
Linje 7: Linje 10:
Han skreiv også melodien til [[Vardalssangen]]. Utad var han kjent fra tallrike sangerstevner, og [[Vestoppland mannssangerforbund]] ga ham sin æresmedalje samt æresmedlemskap i 1943. [[Martinius Tangens veg]] i Hunndalen ble oppkalt etter ham i 1972.
Han skreiv også melodien til [[Vardalssangen]]. Utad var han kjent fra tallrike sangerstevner, og [[Vestoppland mannssangerforbund]] ga ham sin æresmedalje samt æresmedlemskap i 1943. [[Martinius Tangens veg]] i Hunndalen ble oppkalt etter ham i 1972.


Martinius Tangen giftet seg i 1897 med Inga Nilsen (1877–1940) og bodde på [[Buskerud (Gjøvik)|Buskerud]]. Ekteparet er begravet på [[Hunn gravlund]]. Her er også deres mange sønner gravlagt. Fire av dem døde unge; Ivar, Erling, Gunnar og Leif var født mellom 1900 og 1905 og døde mellom 1924 og 1929; mens [[Norvald Tangen|Norvald]] og [[Halvard Tangen|Halvard]] ble nærmere 70 år.
Martinius Tangen giftet seg i 1897 med Inga Nilsen (1877–1940) og bodde på [[Buskerud (Gjøvik)|Buskerud]]. Ekteparet er begravet på [[Hunn gravlund]]. Her er også deres mange sønner gravlagt. Fire av dem døde unge; Ivar, Erling, Gunnar og Leif var født mellom 1900 og 1905 og døde mellom 1924 og 1929. [[Norvald Tangen|Norvald]], [[Halvard Tangen|Halvard]] og [[Åsmund Tangen|Åsmund]] ble nærmere 70 år, og [[Kolbjørn Tangen|Kolbjørn]] over 80.


==Kilder==
==Kilder==
*{{folketelling|pf01052097002654|Marthinius Mathiasen|1875|Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn}}
*{{digitalarkivet|pv00000001925615|Martinus Mathiassen|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1893-1904}}
*{{folketelling|pf01037090003067|Martinus M. Tangen|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01037090003067|Martinus M. Tangen|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01036440004766|Martinus Tangen|1910|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01036440004766|Martinus Tangen|1910|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01073751004415|Martinus Tangen|1920|Vardal herred}}
* {{hbr1-1|pf01036440004766|Martinus Tangen}}.
*«Sølvbryllup», ''Vestopland'' 11. mai 1922
*«Sølvbryllup», ''Vestopland'' 11. mai 1922
*Dødsannonse for Inga Tangen, ''Vestopland'' 27. januar 1940
*Dødsannonse for Inga Tangen, ''Vestopland'' 27. januar 1940
*«60 år», ''Vestopland'' 5. april 1932
*«60 år», ''Vestopland'' 5. april 1932
*«60 år», ''Oppland Arbeiderblad'' 5. april 1932
*«60 år», ''Oppland Arbeiderblad'' 5. april 1932
Linje 25: Linje 31:
*«80 år», ''Oppland Arbeiderblad'' 5. april 1952
*«80 år», ''Oppland Arbeiderblad'' 5. april 1952
*«Dødsfall», ''Oppland Arbeiderblad'' 27. mai 1952
*«Dødsfall», ''Oppland Arbeiderblad'' 27. mai 1952
*Gjøvik kommunearkiv: gate- og vegnavnkomiteens forslag (25. mars 1972) og formannskapsvedtak (10. april 1972).
*DIS-Norge gravminnedatabase
*DIS-Norge gravminnedatabase


Linje 37: Linje 44:
[[Kategori:Korsangere]]
[[Kategori:Korsangere]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Vestoplandenes Sangerforbund]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 25. aug. 2023 kl. 07:14

Martinius Tangen.
Foto: Faksimile fra avisa Samhold (Gjøvik) 21. november 1945.

Martinius Tangen (født 5. april 1872 i Vestre Toten, død 26. mai 1952) var arbeidsformann og kordirigent.

Han var sønn av Mathias Christoffersen og Helene Hansdatter. Faren var husmann og møller på Tangen (Tonga) under Nedre Gjøvik.

Ved femten års alder begynte Martinius Tangen å jobbe for O. Mustad & Søn, og etter tjue år ble han arbeidsformann ved fileriet. Etter «over 50 år» i bedriften ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1937. Han pensjonerte seg etter 53 års arbeidsdag.

Tangen begynte tidlig som korsanger, sang selv i Gjøvik mannskor og ble æresmedlem der. Han var også med i Gjøvik og Brusveen musikkforening. Enda mer kjent ble han som dirigent for Hunndalen mannskor og Raufoss mannskor. Hunndalen mannskor var han med på å starte i 1926 og ledet det til 1945, mens Raufoss mannskor ledet han i en tjueårsperiode fra 1916. Han ble æresmedlem i begge disse også.

Han skreiv også melodien til Vardalssangen. Utad var han kjent fra tallrike sangerstevner, og Vestoppland mannssangerforbund ga ham sin æresmedalje samt æresmedlemskap i 1943. Martinius Tangens veg i Hunndalen ble oppkalt etter ham i 1972.

Martinius Tangen giftet seg i 1897 med Inga Nilsen (1877–1940) og bodde på Buskerud. Ekteparet er begravet på Hunn gravlund. Her er også deres mange sønner gravlagt. Fire av dem døde unge; Ivar, Erling, Gunnar og Leif var født mellom 1900 og 1905 og døde mellom 1924 og 1929. Norvald, Halvard og Åsmund ble nærmere 70 år, og Kolbjørn over 80.

Kilder

  • Marthinius Mathiasen i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn fra Digitalarkivet
  • Martinus Mathiassen i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1893-1904 fra Digitalarkivet
  • Martinus M. Tangen i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
  • Martinus Tangen i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
  • Martinus Tangen i folketelling 1920 for Vardal herred fra Digitalarkivet
  • Martinus Tangen i Historisk befolkningsregister.
  • «Sølvbryllup», Vestopland 11. mai 1922
  • Dødsannonse for Inga Tangen, Vestopland 27. januar 1940
  • «60 år», Vestopland 5. april 1932
  • «60 år», Oppland Arbeiderblad 5. april 1932
  • Kor-omtale, Oppland Arbeiderblad 13. februar 1936
  • «Martinius Tangen får fortjenstmedaljen», Oppland Arbeiderblad 4. oktober 1937
  • «70 år», Velgeren 1. april 1942
  • «70 år», Vestopland 1. april 1942
  • «Flott sangerstevne på Raufoss i pinsen», Vestopland 16. juni 1943
  • «Martinius Tangen, Vestoplands store sangdirigent fyller 75 år», Oppland Arbeiderblad 2. april 1947
  • «80 år», Oppland Arbeiderblad 5. april 1952
  • «Dødsfall», Oppland Arbeiderblad 27. mai 1952
  • Gjøvik kommunearkiv: gate- og vegnavnkomiteens forslag (25. mars 1972) og formannskapsvedtak (10. april 1972).
  • DIS-Norge gravminnedatabase