Mary Baadsvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fant ut av identitet)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Mary Baadsvik|Mary Emilie Baadsvik]]''' (født [[20. januar]] [[1919]] i [[Levanger]], dødsår og –sted ukjent) var sykepleier, medlem av [[Nasjonal Samling]], [[frontsøster]] og en kort periode høsten 1944 medlem av [[Sonderabteilung Lola]] under [[Andre verdenskrig|krigen]].
'''[[Mary Baadsvik|Mary Emilie Baadsvik]]''' (født [[20. januar]] [[1919]] i [[Levanger]], død 7. mars 2005 i [[Søgne]]) var sykepleier, medlem av [[Nasjonal Samling]], [[frontsøster]] og en kort periode høsten 1944 medlem av [[Sonderabteilung Lola]] under [[Andre verdenskrig|krigen]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Faren var sjømann og i 1937, 18 år gammel ble hun tatt opp som elev ved Vardø sykehus, hvor hun skulle bli boende de neste 2 ½ årene. Hun arbeidet deretter i privat sykepleie i hjembyen Levanger, hvor hun bodde i [[Sjøgata (Levanger)|Sjøgata]], ikke langt fra familien Rinnan. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i 1940]], meldte hun seg til tjeneste som sykepleier (lotte) ved Infanteriregiment 13 på [[Steinkjersannan]].
Faren var sjømann. I 1937, 18 år gammel ble hun tatt opp som elev ved [[Vardø sykehus]], hvor hun skulle bli boende de neste 2 ½ årene. Hun arbeidet deretter i privat sykepleie i hjembyen Levanger, hvor hun bodde i [[Sjøgata (Levanger)|Sjøgata]], ikke langt fra familien Rinnan. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i 1940]], meldte hun seg til tjeneste som sykepleier (lotte) ved Infanteriregiment 13 på [[Steinkjersannan]].


Hun ble medlem av [[Nasjonal Samling]] 10. november 1940, og arbeidet i to perioder i [[Arbeidstjenesten]] på sykestua i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og på [[Inderøy|Inderøya]], samt som sykepleier fram til hun vervet seg som [[frontsøster]] i Tysk Røde Kors sommeren 1942. Samtidig, 18. juli 1942 sendte hun et begeistret gratulasjonstelegram til [[Vidkun Quisling]] i anledning hans 55 årsfag.
Hun ble medlem av [[Nasjonal Samling]] 10. november 1940, og arbeidet i to perioder i [[Arbeidstjenesten]] på sykestua i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og på [[Inderøy|Inderøya]], samt som sykepleier fram til hun vervet seg som [[frontsøster]] i Tysk Røde Kors sommeren 1942. Samtidig, 18. juli 1942 sendte hun et begeistret gratulasjonstelegram til [[Vidkun Quisling]] i anledning hans 55-årsdag.


== Frontsøster ==
== Frontsøster ==
Linje 10: Linje 10:


== Hjemme i Norge ==
== Hjemme i Norge ==
Etter at hun kom tilbake til Norge ble hun spurt av sin gamle venninne Klara Rinnan om hun kunne tenke seg å komme til dem og hjelpe til i huset og med de to barna, da Klara Rinnan var gravid med nummer tre.  Hun skal ha vært skeptisk til å ta arbeid der, da det nå hadde blitt mer kjent hvem som var Rinnans oppdragsgivere, men hun skal ha følt seg presset til å ta jobben. Den brakte henne fra tid til annen til [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 for å hente eller levere barn eller mat.
Etter at hun kom tilbake til Norge ble hun spurt av sin gamle venninne [[Klara Rinnan]] om hun kunne tenke seg å komme til dem og hjelpe til i huset og med de to barna, da Klara Rinnan var gravid med nummer tre.  Hun skal ha vært skeptisk til å ta arbeid der, da det nå hadde blitt mer kjent hvem som var Rinnans oppdragsgivere, men hun skal ha følt seg presset til å ta jobben. Den brakte henne fra tid til annen til [[Jonsvannsveien (Trondheim)|Jonsvannsveien]] 46 for å hente eller levere barn eller mat.


== Sonderabteilung Lola ==
== Sonderabteilung Lola ==
{{Utdypende artikkel|Sonderabteilung Lola}}
{{Utdypende artikkel|Sonderabteilung Lola}}
Fra rundt oktober 1944 arbeidet hun et par måneder i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»), hvor hun fikk kallenavnet «Mary Pickford», men henne omtalenavn («dekknavn») internt var «Rosa». Hun rakk antakelig bare et par agentreiser, begge til [[Kristiansund]]. Begge var lite vellykkede, på den første bodde hun noen dager på [[Grand Hotell (Kristiansund)|Grand hotell]] og festet for pengene hun hadde fått fra Rinnan sammen med en mann hun hadde møtt i spisesalen, og diktet opp en rapport til Rinnan etterpå som hadde trodde var ekte. På den neste reisen fikk hun i oppdrag å følge opp de kontaktene hun hadde diktet opp. Da hun kom tilbake, hevdet hun at det hele falt igjennom da de hadde avslørt henne som dobbeltagent. Rinnan avviklet henne deretter som en ubrukelig agent.
Fra rundt oktober 1944 arbeidet hun et par måneder i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»), hvor hun fikk kallenavnet «Mary Pickford», men hennes omtalenavn («dekknavn») internt var «Rosa». Hun rakk antakelig bare et par agentreiser, begge til [[Kristiansund]]. Begge var lite vellykkede, på den første bodde hun noen dager på [[Grand Hotell (Kristiansund)|Grand hotell]] og festet for pengene hun hadde fått fra Rinnan sammen med en mann hun hadde møtt i spisesalen, og diktet opp en rapport til Rinnan etterpå som han trodde var ekte. På den neste reisen fikk hun i oppdrag å følge opp de kontaktene hun hadde diktet opp. Da hun kom tilbake, hevdet hun at det hele falt igjennom da de hadde avslørt henne som dobbeltagent. Rinnan avviklet henne deretter som en ubrukelig agent.


== Senere ==
== Senere ==
Resten av krigen bodde hun hjemme i Levanger og arbeidet ved det tyske militærlasarettet ved Innherred sykehus.
Resten av krigen bodde hun hjemme i Levanger og arbeidet ved det tyske militærlasarettet ved Innherred sykehus.


Hun ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt ved Trondheim byrett 1. oktober 1948 til tvangsarbeid i tre år, med fradrag av 613 dager i varetekt. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 12. januar 1949.  
Hun ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt ved Trondheim byrett 1. oktober 1948 til tvangsarbeid i tre år, med fradrag av 613 dager i varetekt. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 12. januar 1949.
 
I september 1949 ble det lyst til ekteskap mellom henne og gårdbruker Valter Jakobsen i [[Søgne]]. I 1966 skiftet han navn til Walter Aaraas og hun navn til Marie Emilie Aaraas.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 25: Linje 27:
* {{Lind Rinnan 2011}}
* {{Lind Rinnan 2011}}
* {{Veum Gestapo 2014}}
* {{Veum Gestapo 2014}}
* «Fra dag til dag», ''Fædrelandsvennen'' 10. september 1949
* «Navneforandringer», ''Norsk Lysingsblad'' 31. januar 1966
* «80 år», ''Fædrelandsvennen'' 20. januar 2000
* «85 år», ''Fædrelandsvennen'' 20. januar 2005
* Dødsannonse, ''Fædrelandsvennen'' 9. mars 2005


{{DEFAULTSORT:Baadsvik, Mary}}
{{DEFAULTSORT:Bådsvik, Mary}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sjukepleiere]]
[[Kategori:Sjukepleiere]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
Linje 37: Linje 43:
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Søgne kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1919]]
[[kategori:Fødsler i 1919]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 2005]]
{{bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 15:23

Mary Emilie Baadsvik (født 20. januar 1919 i Levanger, død 7. mars 2005 i Søgne) var sykepleier, medlem av Nasjonal Samling, frontsøster og en kort periode høsten 1944 medlem av Sonderabteilung Lola under krigen.

Bakgrunn

Faren var sjømann. I 1937, 18 år gammel ble hun tatt opp som elev ved Vardø sykehus, hvor hun skulle bli boende de neste 2 ½ årene. Hun arbeidet deretter i privat sykepleie i hjembyen Levanger, hvor hun bodde i Sjøgata, ikke langt fra familien Rinnan. Ved det tyske angrepet på Norge i 1940, meldte hun seg til tjeneste som sykepleier (lotte) ved Infanteriregiment 13 på Steinkjersannan.

Hun ble medlem av Nasjonal Samling 10. november 1940, og arbeidet i to perioder i Arbeidstjenesten på sykestua i Hattfjelldal og på Inderøya, samt som sykepleier fram til hun vervet seg som frontsøster i Tysk Røde Kors sommeren 1942. Samtidig, 18. juli 1942 sendte hun et begeistret gratulasjonstelegram til Vidkun Quisling i anledning hans 55-årsdag.

Frontsøster

Hun tjenstegorde som frontsøster i sju–åtte måneder ved et feltlasarett ved Minsk i Hviterussland. Her ble hun gravid med en tysk soldat som senere falt i strid. Hun fødte en sønn i oktober 1943 og gutten fikk farens fornavn som mellomnavn.

Hjemme i Norge

Etter at hun kom tilbake til Norge ble hun spurt av sin gamle venninne Klara Rinnan om hun kunne tenke seg å komme til dem og hjelpe til i huset og med de to barna, da Klara Rinnan var gravid med nummer tre. Hun skal ha vært skeptisk til å ta arbeid der, da det nå hadde blitt mer kjent hvem som var Rinnans oppdragsgivere, men hun skal ha følt seg presset til å ta jobben. Den brakte henne fra tid til annen til Jonsvannsveien 46 for å hente eller levere barn eller mat.

Sonderabteilung Lola

Utdypende artikkel: Sonderabteilung Lola

Fra rundt oktober 1944 arbeidet hun et par måneder i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»), hvor hun fikk kallenavnet «Mary Pickford», men hennes omtalenavn («dekknavn») internt var «Rosa». Hun rakk antakelig bare et par agentreiser, begge til Kristiansund. Begge var lite vellykkede, på den første bodde hun noen dager på Grand hotell og festet for pengene hun hadde fått fra Rinnan sammen med en mann hun hadde møtt i spisesalen, og diktet opp en rapport til Rinnan etterpå som han trodde var ekte. På den neste reisen fikk hun i oppdrag å følge opp de kontaktene hun hadde diktet opp. Da hun kom tilbake, hevdet hun at det hele falt igjennom da de hadde avslørt henne som dobbeltagent. Rinnan avviklet henne deretter som en ubrukelig agent.

Senere

Resten av krigen bodde hun hjemme i Levanger og arbeidet ved det tyske militærlasarettet ved Innherred sykehus.

Hun ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt ved Trondheim byrett 1. oktober 1948 til tvangsarbeid i tre år, med fradrag av 613 dager i varetekt. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 12. januar 1949.

I september 1949 ble det lyst til ekteskap mellom henne og gårdbruker Valter Jakobsen i Søgne. I 1966 skiftet han navn til Walter Aaraas og hun navn til Marie Emilie Aaraas.

Kilder

  • Idar Lind: Mary B. på rinnanbanden.no
  • Lind, Idar: Kvinnene i Rinnanbanden, Det Norske Samlaget 2011, ISBN 978-82-521-7515-8
  • Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo, Kagge Forlag, 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
  • «Fra dag til dag», Fædrelandsvennen 10. september 1949
  • «Navneforandringer», Norsk Lysingsblad 31. januar 1966
  • «80 år», Fædrelandsvennen 20. januar 2000
  • «85 år», Fædrelandsvennen 20. januar 2005
  • Dødsannonse, Fædrelandsvennen 9. mars 2005