Michael Birkeland: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(sitat fra nekrolog 1896) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Michael Birkeland]] (1830-96), historiker og jurist, var Norges fjerde [[Riksarkivar|riksarkivar]]. Han var født i [[Egersund]] som sønn av skipper og kjøpmann, senere losoldermann og havnefogd Gunnar Birkeland (1799–1871) og Anna Michaelsdatter Stapnes (1802–89). Han ble gift i 1860 med Marie Bachke (1831–1919). Faren var 4. representant på Stortinget for Stavanger Amt i perioden 1836-38. | [[Michael Birkeland]] (1830-96), historiker og jurist, var Norges fjerde [[Riksarkivar|riksarkivar]]. Han var født i [[Egersund]] som sønn av skipper og kjøpmann, senere losoldermann og havnefogd Gunnar Birkeland (1799–1871) og Anna Michaelsdatter Stapnes (1802–89). Han ble gift i 1860 med Marie Bachke (1831–1919). Faren var 4. representant på Stortinget for Stavanger Amt i perioden 1836-38. | ||
Birkeland var riksarkivar 1863–74 (den gang byråsjef i Kirkedepartementet), og fra 1875 til sin død (da | Birkeland var riksarkivar 1863–74 (den gang byråsjef i Kirkedepartementet), og fra 1875 til sin død (Riksarkivaren var da utskilt som egen etat). Det var under hans tid som leder for arkivverket at Riksarkivet ble flyttet fra Akershus festning til Stortingsbygningen. | ||
Birkeland var medlem av Christiania bystyre i perioden 1869–94, og var stortingsmann fra 1880 til 1885. Birkeland tok i 1869 initiativet til Den norske historiske forening, hvor han ble den første formannen. Han var også redaktør for Historisk tidsskrift 1869–79. | Birkeland var medlem av Christiania bystyre i perioden 1869–94, og var stortingsmann fra 1880 til 1885. Birkeland tok i 1869 initiativet til Den norske historiske forening, hvor han ble den første formannen. Han var også redaktør for Historisk tidsskrift 1869–79. | ||
Birkeland fikk fyldig omtale i en nekrolog i Aftenposten 26. mai 1886 (utdrag): | |||
{{sitat|Han eiede en merkelig Slagferdighed og havde store oratoriske Gaver, hvortil kom hans omfattende og grundige historiske og statsøkonomiske Kundskaber. Hvis Birkeland i Sextiaarene var bleven indvalgt paa Storthinget, vilde han der have erobret sig en betydningsfuld plads.}} | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 12: | Linje 16: | ||
{{DEFAULTSORT:Birkeland, Michael}} | {{DEFAULTSORT:Birkeland, Michael}} | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
Sideversjonen fra 22. okt. 2012 kl. 19:19
Michael Birkeland (1830-96), historiker og jurist, var Norges fjerde riksarkivar. Han var født i Egersund som sønn av skipper og kjøpmann, senere losoldermann og havnefogd Gunnar Birkeland (1799–1871) og Anna Michaelsdatter Stapnes (1802–89). Han ble gift i 1860 med Marie Bachke (1831–1919). Faren var 4. representant på Stortinget for Stavanger Amt i perioden 1836-38.
Birkeland var riksarkivar 1863–74 (den gang byråsjef i Kirkedepartementet), og fra 1875 til sin død (Riksarkivaren var da utskilt som egen etat). Det var under hans tid som leder for arkivverket at Riksarkivet ble flyttet fra Akershus festning til Stortingsbygningen.
Birkeland var medlem av Christiania bystyre i perioden 1869–94, og var stortingsmann fra 1880 til 1885. Birkeland tok i 1869 initiativet til Den norske historiske forening, hvor han ble den første formannen. Han var også redaktør for Historisk tidsskrift 1869–79.
Birkeland fikk fyldig omtale i en nekrolog i Aftenposten 26. mai 1886 (utdrag):
| Han eiede en merkelig Slagferdighed og havde store oratoriske Gaver, hvortil kom hans omfattende og grundige historiske og statsøkonomiske Kundskaber. Hvis Birkeland i Sextiaarene var bleven indvalgt paa Storthinget, vilde han der have erobret sig en betydningsfuld plads. | ||
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. mai 1896, nekrolog.
- Norsk Biografisk Leksikon om Michael Birkeland.