Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: '''Moderate Venstre''' (MV) var eit politisk parti som vart danna av utbrytarar frå Venstre før stortingsvalet 1888, då dei fekk 23 stortingsrepresentantar. Leiarane var [...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lars Oftedal.png|[[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] vart etter kvart partiets «sterke mann».|[[Hardanger og Voss museum]]}} | |||
'''[[Moderate Venstre]]''' (MV) var eit politisk parti som vart danna av utbrytarar frå [[Venstre]] før [[stortingsvalet 1888]], då dei fekk 23 stortingsrepresentantar. Leiarane var [[Jacob Sverdrup]] og [[Baard Madsen Haugland]]. Partiet hadde særleg støtte på [[Vestlandet]]. | '''[[Moderate Venstre]]''' (MV) var eit politisk parti som vart danna av utbrytarar frå [[Venstre]] før [[stortingsvalet 1888]], då dei fekk 23 stortingsrepresentantar. Leiarane var [[Jacob Sverdrup]] og [[Baard Madsen Haugland]]. Partiet hadde særleg støtte på [[Vestlandet]]. | ||
== Valresultat == | |||
* [[Stortingsvalget 1888|Stortingsvalet 1888]]: | |||
** [[Høyre|Høgre]] fekk 38,1 % av stemmane, ein framgong på 1,6 % fra forrige val. Det gav 52 mandatar, en auke på 22. | |||
** Moderate Venstre fekk 19,1 % av stemmane og dette gav 24 mandatar. | |||
** Venstre fekk 42,0 % av stemmane, ein tilbakegong på 21,4 % fra forrige val. Det gav 38 mandatar, ein nedgong på 46. | |||
* [[Stortingsvalget 1891|Stortingsvalet 1891]]: | |||
** Høgre fekk 36,7 % av stemmane, ein nedgong på 1,4 % fra forrige val. Det gav 36 mandatar, ein nedgong på 16. | |||
** Moderate Venstre fekk 13,1 % av stemmane, ein nedgang på 6,8 % fra forrige val. Det gav 15 mandatar, ein nedgong på 9. | |||
** Venstre fekk 50,2 % av stemmane, ein auke på 8,2 % fra forrige val. Det gav 63 mandatar, ein auke på 25. | |||
* [[Stortingsvalget 1894|Stortingsvalet 1894]] | |||
** Listesamarbeid og uavhengige kandidatar gjer at Moderate Venstres andel av stemmane er uklar. Dei fekk 14 mandatar, ein nedgong på ein frå forrige val. | |||
* [[Stortingsvalget 1897|Stortingsvalet 1897]] | |||
** Listesamarbeid og uavhengige kandidatar gjer at Moderate Venstres andel av stemmane er uklar. Dei fekk 10 mandatar, ein nedgong på fem frå forrige val. | |||
* [[Stortingsvalget 1900|Stortingsvalet 1900]] | |||
** Listesamarbeid og uavhengige kandidatar gjer at Moderate Venstres andel av stemmane er uklar. Dei fekk seks mandatar, ein nedgong på fire frå forrige val. | |||
* [[Stortingsvalget 1903|Stortingsvalet 1903]] | |||
** I valsamarbeid og blei ein klar vinnar saman med Høgre og [[Samlingspartiet]]. Valsamarbeidet fekk 44,8 % av stemmane og 62 av [[Stortinget]]s 117 plassar. 10 av plassane gjekk til Moderate Venstre. | |||
== Regjeringsdeltaking == | |||
Frå 1895 til 1898 var MV del av [[Francis Hagerup si første regjering]], saman med [[Høgre]] og Venstre. Dei var også med i [[Christian Michelsen si regjering]] (1905–1907) saman med Venstre, Høgre og [[Samlingspartiet]] og [[Jørgen Løvland si regjering]] (1907–1908) saman med Venstre og uavhengige representantar. | Frå 1895 til 1898 var MV del av [[Francis Hagerup si første regjering]], saman med [[Høgre]] og Venstre. Dei var også med i [[Christian Michelsen si regjering]] (1905–1907) saman med Venstre, Høgre og [[Samlingspartiet]] og [[Jørgen Løvland si regjering]] (1907–1908) saman med Venstre og uavhengige representantar. | ||
== Opphør == | |||
Da partiets «sterke mann» [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] i [[1891]] gjekk inn for samarbeid med Høgre, gjekk deler av partiet tilbake til Venstre, og partiet blei i sterkare grad eit grunneierparti. Partiet skilde seg frå Høgre som tilhengar av auka norsk sjølstyre og etter kvart sjølstende. Da Høgre snudde i [[unionsoppløsningen|unionssaka]] og [[Samlingspartiet]] blei grunnlagt, blei Moderate Venstre ein del av dette og gjekk i 1906 inn i Høgre. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== |