Stortingsvalget 1888
Stortingsvalget 1888 var et indirekte valg for en treårsperiode, gjeldende det 44., 45. og 46. ordentlige storting.
Valgordning
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført senere, i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 187 997 menn var stemmerettskvalifisert. 128 368 hadde stemmerett. Av disse stemte 90 416.
Valgtingene ble holdt i perioden 8. juli - 29. november 1888. 422 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 254 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 520 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 1. august - 5. desember 1888. Valgtinget i Trondenes, Tromsø amt, ble underkjent, med omvalg 4. mars 1889 og nytt valgmannsting 16. mars 1889.[3] Det 38. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1889.[4]
Resultat
Høyre fikk stor framgang i valget, mens Venstre hadde splittet seg med Moderate Venstre som utbrytere med utgangspunkt i kretsen rundt statsminister Johan Sverdrup, mens Venstre var overtatt av en mer radikal fløy under ledelse av Ole Anton Qvam. Samlet mistet nok Venstre mange stemmer av dette kaoset, og Qvam selv mistet sin Stortingsplass for å komme sterkere tilbake ved senere valg.
Moderate Venstre stilte for første og tok en stor stemmeandel av Venstres tilbakegang. Mandatmessig ble Ventres tilbakegang delt ganske likt mellom Høyre og Moderate Venstre. Valget fikk følgende resultat:[5]
- Høyre fikk 38,1 % av stemmene, en framgang på 1,6 % fra forrige valg. Det ga 52 mandater, en framgang på 22.
- Moderate Venstre fikk 19,1 % av stemmene og dette ga 24 mandater.
- Venstre fikk 42,0 % av stemmene, en tilbakegang på 21,4 % fra forrige valg. Det ga 38 mandater, en tilbakegang på 46.
Kretsen rundt statsminister Sverdrup i Moderate Venstre fikk ikke nok stemmer til å beholde flertallet, men regjeringen Sverdrup valgte likevel å sitte videre etter at det nye Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Dette var første gang etter innføringen av parlamentarismen at sittende regjering hadde mistet flertallet i Stortinget ved et valg.
Det førte til stor misnøye mot regjeringen at den ble sittende. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av Emil Stang, men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og Emil Stangs første regjering ble utnevnt 13. juli 1889.[6]
Referanser
- ↑ Haffner, Vilhelm: Stortinget og statsrådet, s. 68. Utg. [Aschehoug]. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900. Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1888. Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet, s. 472. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Stortingets sammensetning 1814-1903, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
- ↑ Det Norske Storting gjennom 150 år, ss. 272-273. Utg. I kommisjon hos Gyldendal. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.