Morten Andreas Ingebrigtsen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Ingebrigtsen hadde rundt 30 års praksis som fisker og fangstmann bak seg da han kjøpte hvalbåten ''Skytten'' og tok opp hvalfangst i 1892. Først hadde han stasjon i Tromsø, deretter kokte han fangsten i Skårøy, før han i 1893 etablerte seg i Trollfjord på Rolvsøy nord for [[Hammerfest]]. Ved folketellingen for 1900 er Ingebrigtsen registrert som ''Fabrikeier, hvalfangeretablissement, reder og skibsfører'' i Fredrik Langes gate i [[Tromsø]]. | Ingebrigtsen hadde rundt 30 års praksis som fisker og fangstmann bak seg da han kjøpte hvalbåten ''Skytten'' og tok opp hvalfangst i 1892. Først hadde han stasjon i Tromsø, deretter kokte han fangsten i Skårøy, før han i 1893 etablerte seg i Trollfjord på Rolvsøy nord for [[Hammerfest]]. Ved folketellingen for 1900 er Ingebrigtsen registrert som ''Fabrikeier, hvalfangeretablissement, reder og skibsfører'' i Fredrik Langes gate i [[Tromsø]]. | ||
Da hvalloven av 1904 gjorde slutt på fangsten langs norskekysten, flyttet Ingebrigtsen stasjonen til Bjørnøya, hvor han fortsatte til 1908. Fra 1909 drev han fangst blant annet utenfor Vest-Afrika og ved Mexico. Han gjorde senere mindre vellykkede forsøk på fangst i nordområdene. | Da hvalloven av 1904 gjorde slutt på fangsten langs norskekysten, flyttet Ingebrigtsen stasjonen til Bjørnøya, hvor han fortsatte til 1908. Fra 1909 drev han fangst blant annet utenfor Vest-Afrika og ved Mexico. Han gjorde senere mindre vellykkede forsøk på fangst i nordområdene på nytt. | ||
Før 1910 bosatte Ingebrigtsen i Kristiania, hvor han bodde han til han døde 84 år gammel. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som hvalfanger på adressen [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 60, men med Atlanterhavet som antatt oppholdssted. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han registrert som fabrikkeier og hvalfanger på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 23, det samme er han i adresseboka for Oslo for 1929. | Før 1910 bosatte Ingebrigtsen i Kristiania, hvor han bodde han til han døde 84 år gammel. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som hvalfanger på adressen [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 60, men med Atlanterhavet som antatt oppholdssted. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han registrert som fabrikkeier og hvalfanger på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 23, det samme er han i adresseboka for Oslo for 1929. | ||
Sideversjonen fra 11. jan. 2014 kl. 20:06
Morten Andreas Ingebrigtsen (født 15. juni 1848 i Malangen i Balsfjord kommune i Troms, død 22. november 1932) var fisker, fangstmann og hvalfanger. Etter rundt 30 års praksis innen fiske og fangst begynte han med hvalfangst i 1892. Han drev aktivt både i nordområdene og i andre hvalrike områder i verden, og ble et kjent navn innen norsk hvalfangstnæring.
Familie
Morten Andreas Ingebrigtsen var sønn av fisker og gårdbruker Ingebrigt Hågensen (f. 1812) og Gertrud Sofie Mikkelsdatter, og ble gift i 1881 med Marie Josefine Hay (1861-1929) fra Tromsø. Han var svigerfar til ornitolog og heraldiker Herman Leopoldus Løvenskiold (1897-1982).
Liv og virke
Ingebrigtsen hadde rundt 30 års praksis som fisker og fangstmann bak seg da han kjøpte hvalbåten Skytten og tok opp hvalfangst i 1892. Først hadde han stasjon i Tromsø, deretter kokte han fangsten i Skårøy, før han i 1893 etablerte seg i Trollfjord på Rolvsøy nord for Hammerfest. Ved folketellingen for 1900 er Ingebrigtsen registrert som Fabrikeier, hvalfangeretablissement, reder og skibsfører i Fredrik Langes gate i Tromsø.
Da hvalloven av 1904 gjorde slutt på fangsten langs norskekysten, flyttet Ingebrigtsen stasjonen til Bjørnøya, hvor han fortsatte til 1908. Fra 1909 drev han fangst blant annet utenfor Vest-Afrika og ved Mexico. Han gjorde senere mindre vellykkede forsøk på fangst i nordområdene på nytt.
Før 1910 bosatte Ingebrigtsen i Kristiania, hvor han bodde han til han døde 84 år gammel. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som hvalfanger på adressen Parkveien 60, men med Atlanterhavet som antatt oppholdssted. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han registrert som fabrikkeier og hvalfanger på adressen Drammensveien 23, det samme er han i adresseboka for Oslo for 1929.
Ettermæle
I Bygdebok for Malangen (1943) beskriver N. A. Ytreberg Morten Andreas Ingebrigtsen slik (utdrag):
| Av de mange som i årenes løp er flyttet ut fra Malangen, har knapt noen vunnet seg et slikt navn for Morten Andreas Ingebrigtsen. … Som andre unge gutter i den tid hadde han liten skolegang, bare noen ukers omgangsskole om året. Til gjengjeld fikk han tidlig være med i alt arbeid på land og sjø. Kanskje var det sjøen som dro mest. … Han var tidlig utviklet. Røslig og sterk. Femten år gammel rodde han sitt første finnmarksfiske, og fortsatte med det et par år. I 1866 var han første gang med til Spitsbergen på kvitfiskfangst. Egentlig skulle han være kokk, men ble snart med i selve fangsten. Allerede året etter – 19 år gammel – var han blitt fangstleder. Og dermed var han kommet på sin rette plass, en plass han ble stående på helt opp i støvets år. | ||
Morten Andreas Ingebrigtsen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Hvalfanger er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Adressebok for Kristiania 1916
- Adressebok for Oslo 1929
- Arne Odd Johnsen: Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum i Sandefjord : 1864-1905. Den moderne hvalfangsts historie opprinnelse og utvikling. Finnmarksfangstens historie 1864-1905. Aschehoug 1959.
- Bjørn L. Basberg om Ingebrigtsen i Norsk biografisk lekiskon
- Folketellingen 1865 for Balsfjord
- Folketellingen 1900 for Tromsø
- Folketellingen 1910 for Kristiania.
- Ytreberg: Malangen bygdebok, 1943.