Morten Bontzen

Morten Bontzen[1] (født omkr. 1646, død 4. november 1721 i Christiania) var viselagmannOpplandene fra 1674 til 1688, da han ble fradømt embetet ved dom i Høyesterett. Hans bestallingsbrev i 1674 er datert 21. oktober. Han fikk suksesjonsrett etter Jørgen Phillipsen.[2]

Han ble student i Christiania 1663, tok utdannelse ved Københavns universitet og foretok studiereiser til utlandet. Bontzen var assessor i Overhoffretten 1695–1721[3] og var konstituert som justitiarius i 1701. Han ble assistensråd samme år.

Bontzen ble fradømt embetet som viselagmann i 1688 etter at flere av hans dommer ble tilsidesatt av Høyesterett. I sakene var lagmannen selv part. Tvisten gjaldt en påstand fra bonde Jørgen Larsen om at Jørgen Phillipsen hadde tatt seg ulovlig til rette med skog og tømmer som tilhørte bonden. Sorenskriveren dømte i Jørgen Larsens favør, men dommen ble tilsidesatt av viselagmannen som dømte i lagmannens favør. Lagmannsdommen ble stadfestet i Overhoffretten. Hele saken gir inntrykk av at Phillipsen brukte sin egen viselagmann som stråmann og at Bontzen egentlig var inhabil. Også Phillipsen ble sterkt kritisert da saken ble pådømt i Høyesterett. I en liknende sak samme år avsa Høyesterett dom 23. juni. Også her ble lagmann Jørgen Phillipsen bøtlagt for sin befatning med saken. Morten Bontzen ble avsatt fra embetet.[4] I en tredje sak som ble pådømt av Høyesterett noen dager senere, den 27. Juni 1688, ble det påpekt liknende kritikkverdige forhold.[5] Det ble da opplyst at Bontzen fortsatt utøvde sin viselagmannsstilling. Men han forlot stillingen kort tid etter da det ble utnevnt ny viselagmann på Opplandene.

Kommissær

Bontzen ble relativt ofte oppnevnt som medlem av kommisjoner.

Den 12. juni 1683 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og bergamtskriver Johan Bøckmann som kommissærer i en eiendomssak om gården Vestby.[6]

Den 5. januar 1684 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og rådmann Christen Hansen i Christiania som kommissærer i en arvesak.[7]

Den 1. mars 1684 ble Bontzen og assessor i Overhoffretten og president i Kristiania Laurits Jacobsen oppnevnt til å behandle en sak som gjaldt forpaktning av Storhamar-godset.[8] Bontzen ble selv forpakter av jordegodset i 1685, se nedenfor.

I 1685 ble han og flere andre embetsmenn oppnevnt i en kommisjon som skulle se på landskyldtakseringen i Norge. Bontzen satt allerede i lovrevisjonskommisjonen.[9]

Den 6. juni 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne en kommisjon med Bontzen, rådmann i Kristiania Hans Carstensen og overbergamtskriver Johan Bøckmann og trelast- og tiendeskriver i Drammen Hans Grønbeck i en kommisjon som skulle behandle en sak mellom saltkompaniets direktører og Anders Svensen i Christiania.[10]

Samme dag ble han og tidligere fogd i Solør og Østerdalen Morten Nilsen oppnevnt som kommisjon i en sak som involverte flere Christiania-borgere og deres forhold til byprivilegiene.[11]

Den 4. juli 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og slottsfogden på Akershus og en rådmann i Christiania som kommissærer i en arvesak i Christiania.[12]

Den 8. august 1685 ble Bontzen sammen med kommerskommissær Laurits Lauritsen kommissærer i en sak der det skulle tas beslag i så mye som mulig av avdøde Jakob Didriksen Rolls gods og formue slik at det i så stor utstrekning som mulig kunne dekke Jørgen Elers fordringer.[13]

Den 13. juli 1686 ble viselagmann Bontzen oppnevnt som én av to kommissærer som skulle kontrollere det prestebolsgods som avdøde kommersekommissær i Kristiania Laurits Lauritsen hadde fått i bytte med annet gods.[14]

Den 11. august 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Bontzen og borgermester i Fredrikstad Hans Carstensen som kommissærer i en tvist mellom Anders Simonsen og fogd Johan Steenkuhl i Solør og Østerdalen.[15]

Den 24. desember 1686 ble Bontzen og overbergamtskriver Johan Bøckmann oppnevnt som kommissærer i en arvesak.[16]

Den 5. februar 1687 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og fogden i Solør og Østerdalen, Morten Nielsen, som kommissærer i en eiendomstvist der slottsprest på Akershus og sokneprest i Aker, Laurits Ibsen, var parter.[17]

Den 14. januar 1688 ble Bontzen oppnevnt sammen med slottsfogd på Akershus Christen Hansen som kommissærer i en sak mellom Jacob Krefting og avdøde assessor i Overhoffretten, Knut Frandsen.[18]

Den 28. april 1688 ble Bontzen og lagmann Hannibal Stockfleth i Christiania oppnevnt som kommissærer i en sak om Ditlev Bülches økonomiske situasjon.[19]

Den 26. juni 1688 ble Bontzen og viselagmann David Gørrisen Klim i Skien oppnevnt som kommissærer som skulle behandle skiftet etter Anne Sørensdatter, enke etter tidligere kommersedirektør Laurits Lauritsen.[20]

Den 28. juli 1688 ble Bontzen og Hans Hansen Must, president i Christiania, oppnevnt som kommissærer i en tvist om arv mellom Otto Jacobsen, sokneprest i Norderhov, og hans barn om barnas morsarv.[21]

Den 22. desember 1688 ble Bontzen oppnevnt som kommissær i boet etter lagmann Christen Jensen i Fredrikstad og erstattet lagmann Hans Nilsen i kommisjonen.[22]

Økonomi

Bontzen ble i 1685 forvalter av Storhamar-godset, og han var forvalter til 1708.

Familie

Bontzen ble født ca. 1646 og døde 4. november 1721 i Christiania. Han var sønn av sokneprest i Århus domkirke, senere lektor i Christiania Christen Nielsen Bundtz, d. 1679 og Ellen Mortensdatter, f. ca. 1625, d. ca. 1679. Morten Bontzens søster, Ingeborg Bundtzen, var gift med Jens Solgård, borgermester i Fredrikstad, assessor i Overhoffretten og i 1693 en kort tid konstituert lagmann i Fredrikstad.

Bontzen ble gift 7. oktober 1684 m. Maren Sørensdatter Kinck, datter av trelasthandler på Bragernes Søren Pedersen Kinck (1634–1690) og Maren Simonsdatter.

Referanser

  1. Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.
  2. Søknad datert København 28. september 1674. Han overtar etter Jørgen Phillipsen som er blitt lagmann etter at Jens Bang ble fradømt stillingen.
  3. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1695:30. Han ble utnevnt til assessor 26. februar 1695.
  4. Dommen referert i ekserptene av høyesterettsdommen i Riksarkivet, Avskriftsamlingen , Avskrifter fra DRA, Innbundne avskrifter, Høyesterett, bd. 134 Innstevnede norske saker 1662-1699.
  5. Riksarkivet, Avskriftsamlingen , Avskrifter fra DRA, Innbundne avskrifter, Høyesterett, bd. 134 Innstevnede norske saker 1662-1699, s. 315.
  6. Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:58.
  7. Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:10.
  8. Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:58.
  9. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:18.
  10. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:157.
  11. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:159.
  12. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:204.
  13. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:251.
  14. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:238.
  15. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:259.
  16. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:359.
  17. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:26.
  18. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:17.
  19. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:131.
  20. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:160.
  21. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:223.
  22. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:378.

Litteratur

  • Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid, Christiania 1883-1888, s. 618.
  • Frederik Thaarup: Magazin for Danmarks og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse, bd. II, København 1803, s. 191.
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 136.


  Morten Bontzen er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.