Musikkpaviljongen i Harstad
Musikkpaviljongen i Harstad sentrum er et viktig blikkfang og symbol for oppblomstringen av byens kulturliv med røtter langt tilbake i lokalhistorien. Siden Brigademusikken (senere Divisjonsmusikken) ble etablert i byen i 1911 har paviljongen vært dens faste konsertscene.
Den første paviljongen må ha stått omtrent der Fleischer-statuen ble reist i 1950. Det er usikkert når tid den ble oppført opprinnelig, men i 1906 ble det vedtatt å flytte den til «kommandantdoligen» (Generalboligen som brant ned i 1941) og pusse den opp og utvide den. Det ble holdt pengeinnsamling samt at Harstad Øl- og Vinsamlag i 1911 bevilget 800 kroner (tilsvarer ca. 44.000 kroner i 2013) til formålet. I 1913 var den nye paviljongen på plass.
Strid om plasseringen
Paviljongen ble imidlertid liggende slik at tilgangen til den måtte skje gjennom hagen til Kommandantboligen. Dette skulle vise seg å medføre interessemotsetninger mellom kommunen og general Harald I. Johannessen, som ikke ville ha adgangen gjennom boligens hage. Dessuten var det nok et politisk aspekt i dette. Harstad Mandskor pleide hver 17. mai å gi en friluftskonsert fra paviljongen, men i 1927 nektet generalen koret tilgang til hagen med henvisning til det hadde hendt at noen hadde tråkket i generalinnens blomsterbed og at det i forbindelse med konsertene pleide å bli holdt politiske taler fra paviljongen – til og med antimilitaristiske utsagn fra «kommandantens grunn». Dette ble det spetakkel av. Alfred Eriksen som var korets dirigent, nektet å dirigere konserten og folk stimlet sammen rundt kommandantboligen 13. mai og fremførte i et kvarter sine høylytte protester.
Noe av det eiendommelige i saken var at striden sto mellom generalen og kommunen, der ordfører Erland Frisvold var offiser og sto i tjenestemessig under generalens kommando.
Resultatet ble at paviljongen ble flyttet to-tre meter ut mot Hvedingsgate med trapp opp fra gata. Generalen protesterte også på dette trekket, men 17. mai-konserten og feiringen gikk sin gang. Men folkets protest mot generalen stilnet ikke. Med tanke på de turbulente opprørstidene på 1920-tallet måtte nok generalen ha følt seg truet, for han beordret politimester til å sørge for at brannkorpset rykket ut med «vannkanoner» hvis «opptøyene» vedvarte. Dessuten beordret han befalsskolen til å være under våpen – klar til aksjon – dersom generalen fant det påkrevet. Som «straff» ville han også nekte befolkningen å benytte den militære gymnastikksalen til den tradisjonelle 17.-festen. Departementet ble koplet inn og omgjorde generalens forbud angående bruk av gymsalen.
Stadig på flyttefot
Paviljongen fikk permanent fundament og ble stående i krysset Hvedingsgate/Hans Egedes gate til i mai 1982. Da ble den flyttet unna gatestøyen og kom tilbake i «generalens hage» ca. 40 meter unna. Der sto den og pådro seg så mye råte og aldersbelastning at noe måtte gjøres for å redde den. Det endte med at den i 2008 nok en gang ble flyttet ca. 40 meter, ble pusset opp og fikk nytt fundament. Nå sto den mer synlig og gjorde mer av seg som blikkfang og symbol for «kulturbyen».
Paviljongen i Parken
Da statuen av Alfred Evensen ble avduket i 1950 i Kirkeparken ved Harstad Stadion, ble det også oppført en musikkpaviljong der. Siden ble statuen flyttet til Generalhagen. Paviljongen i Parken ble deretter ikke regelmessig brukt.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Kristiansen, Gunnar E.: «Generalen som gikk til krig mot sitt folk». Årbok for Harstad 2001.