Alfred Evensen
Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942)[1] var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der.
Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gården på Rikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.
Evensen som huseier
Ifølge Harstad Tidende 9. november 1968 kjøpte Evensen Håkons gate 6, senere kjent som Solheim gjestgiveri, i 1909 og bodde der til 1918. Da bygde han egen bygård på Fossum-tomten, hvor han samlet den oppsplittede virksomheten til første etasje i huset. En av de første kjente ansatte i trykkeriet var 14-årige Aage Rønning. Han var her en tid før han i 1912 begynte i typograflære i Harstad Tidende. Den siste som arbeidet i trykkeriet til Evensen var typograf Peder L. Hanssen, som senere kjøpte trykkeriet av Evensen. Årstallet for eierskiftet er usikkert, men det er grunn for å tro at det var i 1930. I våre kilder varierer navnet på trykkeriet mellom Evensens trykkeri, Evensens Akcidenstrykkeri og Harstad Papirforretnings trykkeri. Harstad Papirforretning (uten trykkeri) ble senere solgt til Arne Corneliussen (1897-1952) og videreført av sønnen Kjell Corneliussen i 1960-årene. Evensen-gården brant ned i 1992 og ble bygd opp i ny stil.
Hedret med statue
17. august 1953 ble en 2,5 m høy statue av Alfred Evensen avduket i Harstad. Initiativet kom fra Harstad Mandskor. Billedhuggeren Kristoffer Leirdal i Trondheim sto for utførelsen. Statuen ble plassert i Parken; mellom Harstad kirke og Harstad stadion, før den i 1983 ble flyttet til Generalhagen i sentrum.
CV
- 1905: Formann i Harstad Idrettslag til 1912.
- 1913: Første dirigent og dirigent i det nystartede Harstad Mandskor.
- 1917: Harstad orkesterforening ble startet med 24 musikere, og Evensen ble valgt til dirigent.
- 1918: Sjef for 6. divisjons musikkorps med sekondløytnants grad.
- 1921: Reiste til Berlin for seks måneders studier på Akademische Musikhochschule.
- 1920: til 1930: Var delaktig i det meste som forgikk i byens musikkliv og ble svært populær.
- 1930: Forlot Harstad og tok stillingen som sjef for 4. divisjons musikkorps i Bergen.
- 1934: Reiste til Oslo og overtok 2. divisjons musikkorps og virket også i tre år i Oslo Sporveiers Musikkorps.
- 1935: Ledet sitt orkester i Det 3. internasjonale militærmusikkstevnet i Paris.
- 1942: Evensen ble gravlagt på Harstad gravlund på Sama.
Sang til Harstad
Harstad har ingen offisiell bysang. Det nærmeste man har kommet, var å vedta en offisiell sang for byens 50 års jubileum i 1953. Avgjørelsen ble tatt av en jury bestående av lærer Arne Schwer (formann), musikkløytnant Harald Grøttem, skolebestyrer Tollef Bertelsen, bakermester Karl Johnsen, fru Astrid Jensen, bokhandler Aasta Kristiansen og varamedlemmene snekkermester Fridtjof Bruun og fru Britta Sjursen.
Komiteen kom til den konklusjon at kommunen burde arbeide videre med saken, men at Alfred Evensens tekst og melodi skulle være offisiell jubileumssang.
Her Alfred Evensens tekst, skrevet i november 1930 mens han var i Bergen:
|
I sagabygd du vokste opp,
|
Vi minnes tunge år som gikk,
|
Vi lover alle kvinner,
|
Familieskjebner
Alfred Evensen var gift med Helga Evensen (1877-1967), og de hadde tre barn. Herrik Evensen (1909-1942), Arve Evensen(1919-1923) og Bera Evensen, født 23. desember 1906, død 5. september 1993. Arve var bare knapt fire år da han skled og falt utfor kaikanten på «honnørbrygga ved «Gammelkinoen» i Harstad 9. januar 1923 og druknet. Herrik døde 20. oktober 1942, bare 6 måneder etter farens død. Også Bera Evensen skulle få en trist skjebne etter at hun som barn skadet en fot i en akelykke i Harstadgårdsbakken slik at hun tross lange sykehusopphold ble livsvarig invalid. Hun underviste i mange år i kontorfag ved J. Mehus Handelsskole og var en meget respektert lærer. Som ugift enearving etter foreldrene opprettet hun et legat til minne om dem: Helga og Alfred Evensens legat.
Anekdote I
En av mange muntre historier om Alfred Evensen: En av kormedlemmene i Harstad Mandskor hadde en venn som ønsket å begynne i koret og anmodet Evensen om å ta ham inn. Men Evensen kjente til vennens sangferdigheter og avslo anmodningen. Kormedlemmet ga seg ikke og formidlet flere ganger ønsket fra sin venn. Men Evensen sto lenge på sitt, til han ble lei maset og erklærte: - Ja, ja, la han nu komme, men si til han at han får fan ikkje sønge!
Anekdote II
Alfred Evensen – og kalt Musikk-Evensen – var løytnant og tjenestemessig underlagt generalmajor Harald I. Johannessen, som var regnet som litt av et militært petimeter. De to hadde sine uoverensstemmelser, noe som i enkelte tilfeller kunne bli litt komisk: En vinterdag generalen var i Italia, sendte han telegram hjem, bl. annet til Evensen, der det fremgikk at generalen nøt livet i sol og varme. Evensen svarte da at det i Harstad bare var «kalosjeføre». Det fikk generalen til replisere at kalosjer var ureglementert antrekk og at løytnanten øyeblikkelig måtte skifte til militære støvler.
Kilder
- Buun, Ola: Alfred Evensen – en pioner i nordnorsk musikkliv. Harstad 1983.
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
- Anekdote fortalt av Olve Reiersen.
- Sverre Vargeid i Byrunden i Harstad Tidende januar 2011 om Evensen-barnas skjebner.
- Kristiansen, Gunnar E.: «Generalen som gikk til krig mot sitt folk». Årbok for Harstad 2001.
- ↑ Gravminneprosjektet på disnorge.no (besøkt 15. august 2010)