Nedre Råliplass under Lier: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863. | Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863. | ||
Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: | Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: «Manden finnes anført som Tjenestekal på Gaarden». Han var åpenbart ukependler! Kildene veksler mellom Vinger, Eidskog og Brandval som fødested, så det var ikke enkelt å «gjenfinne» mannen i arkivene. | ||
Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit. | Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Bæreievangen fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]], og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia .De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Maren 1883, Ole 1885 og Mentz 1887. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen. | Bæreievangen fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]], og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia .De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Maren 1883, Ole 1885 og Mentz 1887. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen. | ||
I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at | I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at «husfolkene ikke må give eller tillade Nogen Ophold i Huset uden Eierens villie», kommer avsnitt om arbeidsplikt og rett til utkastelse (se avisutklipp). | ||
{{thumb|Bæreiavangen under Lier kontr Gundersen.jpg|[[Glåmdalen]] (1965)}} | {{thumb|Bæreiavangen under Lier kontr Gundersen.jpg|[[Glåmdalen]] (1965)}} | ||
Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]], men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920. Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Bæreia veteransenter. Muligens er det en bygning tilhørende Bæreiavangen som finnes i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under [[Ner-Rålia | Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]], men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920. Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Bæreia veteransenter. Muligens er det en bygning tilhørende Bæreiavangen som finnes i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]]. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
* Mer om personene på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=130}} | * Mer om personene på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=130}} | ||
* Om Raalien skolekrets, se [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval'' Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014. | * Om Raalien skolekrets, se [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval'' Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014. | ||
* {{Folketelling bosted land|pf01038039008185 |Gunhild Amunddatter, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling bosted land|pf01038039008185 |Gunhild Amunddatter, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
* {{Folketelling bosted land|pf01052067002426 |Ole Olsen, Raalien Lier|1875|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling bosted land|pf01052067002426 |Ole Olsen, Raalien Lier|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:14
| Bæreiavangen | |
|---|---|
| |
| Kartutsnittet fra 1917 hvor husmannsplassen Bæreiavangen er markert med en trekant rett øst for selveierbruket Ner-Rålia som er markert med en firkant. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | 1857 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | 9 (1) |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Ole Olsen Skauby fra Eidskog skal ha startet å rydde husmannsplassen Bæreiavangen under Lier lengst ned i Rålia i tidligere Vinger kommune en gang før 1855.
Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863.
Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: «Manden finnes anført som Tjenestekal på Gaarden». Han var åpenbart ukependler! Kildene veksler mellom Vinger, Eidskog og Brandval som fødested, så det var ikke enkelt å «gjenfinne» mannen i arkivene.
Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen Ner-Rålia i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit.
Bæreievangen fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen Kletta, og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia .De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Maren 1883, Ole 1885 og Mentz 1887. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen.
I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at «husfolkene ikke må give eller tillade Nogen Ophold i Huset uden Eierens villie», kommer avsnitt om arbeidsplikt og rett til utkastelse (se avisutklipp).
Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra Hyttebakken, men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920. Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Bæreia veteransenter. Muligens er det en bygning tilhørende Bæreiavangen som finnes i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under Ner-Rålia.
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, gravminner, gamle kart og aviser, samt publiserte bøker.
- Mer om personene på plassen, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Om Raalien skolekrets, se Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014.
- Gunhild Amunddatter, Raalien i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Olsen, Raalien Lier i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- (II) Ole Ols. Rålien, Rølien i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunnerius Gundersen, Raalien i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunerius Gundersen Raalien, Raalien (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet