Nedre Råliplass under Lier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Bæreiavangen
| navn = Nedre Råliplass
| førstnevnt = 1857
| førstnevnt = 1857
| utskilt =  
| utskilt =  
Linje 9: Linje 9:
| bnr = 9 (1)
| bnr = 9 (1)
| type = Tidligere [[husmannsplass]]
| type = Tidligere [[husmannsplass]]
|bilde=Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg|bildetekst=Kartutsnittet fra 1917 hvor husmannsplassen Bæreiavangen er markert med en trekant rett øst for selveierbruket [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] som er markert med en firkant. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
| bilde = Bæreiavangen under Lier Kongsvinger kart 1887.jpg
{{thumb|Bæreiavangen under Lier kontr Gundersen.jpg|[[Glåmdalen]] (1965)}}
| bildetekst = Kartutsnittet fra 1917 hvor husmannsplassen Nedre Råliplass er markert med en rød sirkel rett øst for selveierbruket [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].
Ole Olsen Skauby fra [[Eidskog kommune|Eidskog]] skal ha startet å rydde  [[husmannsplassen]] [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] lengst ned i [[Rålia]] i tidligere [[Vinger kommune]] en gang før 1855. Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863.
}}
Ole Olsen Skauby fra [[Eidskog kommune|Eidskog]] skal ha startet å rydde  [[husmannsplassen]] '''[[Nedre Råliplass under Lier|Nedre Råliplass]]''' under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]] en gang før 1855.
 
Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863.


Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: «''Manden finnes anført som Tjenestekal på Gaarden''». Han var åpenbart ukependler! Kildene veksler mellom Vinger, Eidskog og Brandval som fødested, så det var ikke enkelt å «gjenfinne» mannen i arkivene.
Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: «Manden finnes anført som Tjenestekal på Gaarden». Han var åpenbart ukependler! Kildene veksler mellom Vinger, Eidskog og Brandval som fødested, så det var ikke enkelt å «gjenfinne» mannen i arkivene.


Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit.
Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit.


Bæreievangen fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]], og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia .De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Maren 1883, Ole 1885 og Mentz 1887. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen.
Nedre Råliplass fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen [[Kletta (Kongsvinger gnr. 24/36)|Kletta]], og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia. De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Anne Emilie i 1882, Maren 1883, Ole 1885, Mentz 1887 og Gunder Emil i 1890. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen.
 
I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at «husfolkene ikke må give eller tillade Nogen Ophold i Huset uden Eierens villie», kommer avsnitt om arbeidsplikt og rett til utkastelse (se avisutklipp).
{{thumb|Bæreiavangen under Lier kontr Gundersen.jpg|[[Glåmdalen]] (1965)}}
Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]], men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920.  


I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at «''husfolkene ikke må give eller tillade Nogen Ophold i Huset uden Eierens villie''», kommer avsnitt om arbeidsplikt og rett til utkastelse (se avisutklipp).
Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Forsvarets veteransenter. Muligens er det to eller tre bygninger tilhørende Nedre Råliåplass som ses i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under [[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]].


Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]], men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920. Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Bæreia veteransenter. Muligens er det en bygning tilhørende Bæreiavangen som finnes i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under [[Ner-Rålia under Lier|Ner-Rålia]].
De oppgitte koordinatene er omtrentlige.


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, gravminner, gamle kart og aviser, samt publiserte bøker.
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, gravminner, gamle kart og aviser, samt publiserte bøker.
* Mer om personene på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=130}}
*Mer om personene på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=130}}
* Om Raalien skolekrets, se [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval'' Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014.
*Om Raalien skolekrets, se [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval'' Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014.
Folketellinger:
*{{Folketelling bosted land|pf01038039008185 |Gunhild Amunddatter, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01038039008185 |Gunhild Amunddatter, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052067002426 |Ole Olsen, Raalien Lier|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052067002426 |Ole Olsen, Raalien Lier|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052733002894 |(II) Ole Ols. Rålien, Rølien|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052733002894 |(II) Ole Ols. Rålien, Rølien|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01037058000257 |Gunnerius Gundersen, Raalien|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01037058000257 |Gunnerius Gundersen, Raalien|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01036405001431 |Gunerius Gundersen Raalien, Raalien (plads)|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01036405001431 |Gunerius Gundersen Raalien, Raalien (plads)|1910|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6672242.71&lon=331745.08&markerLat=6672242.707857348&markerLon=331745.07895051665&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&showSelection=false&sok=R%C3%A5lia Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.152489|N|11.969026|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.15249|N|11.96903|Ø}}
{{Bm}}
{{Bm}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2023 kl. 09:35

Nedre Råliplass
Bæreiavangen under Lier Kongsvinger kart 1887.jpg
Kartutsnittet fra 1917 hvor husmannsplassen Nedre Råliplass er markert med en rød sirkel rett øst for selveierbruket Ner-Rålia. Kartverkets historiske arkiv.
Først nevnt: 1857
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: 9 (1)
Type: Tidligere husmannsplass

Ole Olsen Skauby fra Eidskog skal ha startet å rydde husmannsplassen Nedre Råliplass under Lier i tidligere Vinger kommune en gang før 1855.

Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863.

Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: «Manden finnes anført som Tjenestekal på Gaarden». Han var åpenbart ukependler! Kildene veksler mellom Vinger, Eidskog og Brandval som fødested, så det var ikke enkelt å «gjenfinne» mannen i arkivene.

Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen Ner-Rålia i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit.

Nedre Råliplass fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen Kletta, og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia. De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Anne Emilie i 1882, Maren 1883, Ole 1885, Mentz 1887 og Gunder Emil i 1890. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen.

I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at «husfolkene ikke må give eller tillade Nogen Ophold i Huset uden Eierens villie», kommer avsnitt om arbeidsplikt og rett til utkastelse (se avisutklipp).

Glåmdalen (1965)

Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra Hyttebakken, men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920.

Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Forsvarets veteransenter. Muligens er det to eller tre bygninger tilhørende Nedre Råliåplass som ses i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under Ner-Rålia.

De oppgitte koordinatene er omtrentlige.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15249° N 11.96903° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nedre_Råliplass_under_Lier&oldid=1860501»