Nedre Råliplass under Lier

Ole Olsen Skauby fra Eidskog skal ha startet å rydde husmannsplassen Bæreiavangen under Lier lengst ned i Rålia i tidligere Vinger kommune en gang før 1855. Navnet er gitt etter at Amund Thorsen fra Harstadmoen i 1857 hadde fått skjøte på plassen Sætervang i Raalien fra Lier og Fausker hovedgård. Plassen som hadde en skyld på 30 øre, ble tilbakeført til hovedbrukets eier i 1863.

Bæreiavangen
Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg
Områdekart fra 1887 hvor husmannsplassen Bæreiavangen er markert rett øst for selveierbruket Ner-Rålia som er markert med hvit sirkel. Kartverkets historiske arkiv.
Først nevnt: 1857
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: 9 (1)
Type: Tidligere husmannsplass

Ole Olsen Skauby, Eidskog (1815 – 1876) var gift med Gunhild Marie Amundsdatter fra Drognes, Eidskog (1818 – 1897), og de fikk fem barn fra 1855 – alle født her i Rålia. Plassen fødde i 1865 1 ku, og 4 sauer, og sådde 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Dette året mangler husfar Ole i tellingen for Rålia og teksten her kan tolkes som at Gunhild er enslig mor. Men det er opplyst at hun er gift, og forklaringen finnes i en merknad i originallistene: «Manden finnes anført som Tjenestekal på Gaarden». Han var åpenbart ukependler! Kildene veksler mellom Vinger, Eidskog og Brandval som fødested, så det var ikke enkelt å «gjenfinne» mannen i arkivene.

Ved tellingen 1875 er imidlertid Ole på plassen, som da fødte 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter, og sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Etter Oles død i 1876 var enka Gunhild ansvarlig for driften inntil neste generasjon overtok. Det ble eldste sønnen Ole Olsen Raalien (1858 – 1925), gift 1881 Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941). De fikk ni barn, den siste sannsynligvis født på naboplassen Ner-Rålia i 1898. For i 1897 ble Ole og Gunhild selveiere da de fikk kjøpt Ner-Rålia og flyttet dit.

Bæreievangen fikk nye brukere da Gunnerius Gundersen, født 1851 på plassen Kletta, og kona Marthea Nilsdatter, født i 1848 på Langfossrønningen, kom hit like etter som husmenn. Da de ble gift i 1879 var de begge tjenestefolk på hver sin plass i Rålia .De bodde først på Kurud, deretter på Sør-Traastad hvor Gunerius var gartner, og hvor de fikk fire barn: Karl 1880, Maren 1883, Ole 1885 og Mentz 1887. I 1900 har de husdyr og kjøkkenhage og dyrker poteter her på plassen.

Glåmdalen (1965)

I 1899 er det sønnen Karl Gundersen som inngår husmannskontrakt på plassen – mot årlig avgift på 25 kr og arbeidsplikt. I oktober 1965 lar «Glåmdalen» oss få et innblikk i denne kontrakten. Etter en innledning om at «husfolkene ikke må give eller tillade Nogen Ophold i Huset uden Eierens villie», kommer avsnitt om arbeidsplikt og rett til utkastelse (se avisutklipp).

Familien drev også plassen i 1910 og omtales nå som forpaktere av eiendommen som da hadde fått bruksnummer 9 under Lier – året etter innlemmet i bnr 1. Karl ble i 1906 gift med Anne Marie Hansdatter, født 1876 fra Hyttebakken, men hun døde barnløs i 1909. Far Gunerius døde her 1916, og plassen ble sannsynligvis fraflyttet før 1920. Det har ikke vært mulig å gjenfinne tunet eller noen av de gamle bygningene. På gamle kart kan imidlertid tunet lokaliseres til dagens parkeringsplass nedenfor Bæreia veteransenter. Muligens er det en bygning tilhørende Bæreiavangen som finnes i høyre bildekant på fotoet fra 1800-tallet vist under Ner-Rålia.

Kilder og litteratur

  • Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, gravminner, gamle kart og aviser, samt publiserte bøker.
  • Mer om personene på plassen, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjonNettbiblioteket
  • Om Raalien skolekrets, se Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014.

Folketellinger:

Koordinater: 60.152489° N 11.969026° Ø