Nicolai Beer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Blindern studenterhjem i Oslo, oppført 1923-25, arkitekt Nicolai Beer.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Nicolai Sivert Beer (født i Kristiania 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) var arkitekt. Han tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene. Beer hadde en stor produksjon, blant hans meste kjente arbeider er Blindern studenterhjem (1923-25).

Familie

Nicolai Beer var sønn av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848-1927) og Louise Hjort (1851-1942), og ble gift i 1916 med Magdalene Elisabeth Gran (1894-1986). I folketellingen for 1900 er Nicolai Beer, foreldrene og åtte søsken registrert på adressen Uranienborg terrasse 18 i Kristiania. Faren drev innen steinindustri og steineksport.

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 22. november 1913: Annonse for Nicolai Beer, som på dette tidspunkt nylig hadde hjemkommet fra utlandet, og etablert seg som arkitekt på adressen Akersgata 28 i Kristiania.
Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Nicolai Beer tok examen artium i 1903, og gikk på Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania 1904-05. Han studerte i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og Kunstakademiet i København 1906-10.

Beer hadde så kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania, først i Akersgata 28, fra 1915 i Øvre Slottsgate 14.

I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i Karl Johans gate 16 og i 1933 i Tollbugata 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen.

Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet:

  • Gjørstads gate 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd.
  • Dalsbergstien 1, Kristiania (1922).
  • Blindern Studenterhjem (1923–25), Aker.
  • Boliggruppen i Professor Dahls gate 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus.
  • Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene Benneches gate 6, Colletts gate 5-7, Laura Gundersens gate 1 og 2B, Louises gate 2-14 og 9, Sofies gate 23-51 og 46-64B, Thereses gate 50-52.
  • Setravei 16, Oslo (1929).
  • Fred. Olsens gate 5, Oslo (1929).
  • Industrigata 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus.
  • Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).
  • Drammensveien 110, Oslo, rekkehus (1932).
  • Drammensveien 112, Oslo (1932).
  • Villa Schøning, Kristinelundveien 25, Oslo (1932).
  • Tidemands gate 1 og 1B (1932).
  • Bebyggelsen Heia ved Bygdøy allé / Ottar Bitrings gate, Oslo (1933-34).
  • Dr. Holms vei 7, Besserud, Aker (1934).
  • Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935).
  • Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936).
  • Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950).
  • Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950).

Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i Finnmark og i Høyanger (hvor han har prosjektert Parken, Egne hjem, og direktør- og ingeniørboligene).

Privat bodde Beer fra 1921 i Industrigata 21 i Kristiania, i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv.

Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner.

Ettermæle

Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

I Høyanger i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger Nicolai Beers veg.

Galleri Nicolai Beer

Kilder og referanser