Nicolai Saxegaard: Forskjell mellom sideversjoner

Galleri
mIngen redigeringsforklaring
(Galleri)
 
(37 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, ordfører i Harstad 1906.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, sjef for [[Vegkontoret i harstad|Vegvesenet i Troms]] og ordfører i Harstad 1906.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Daraco.jpg|Med en slik bil, av merket Darracq - reiste Saxegaard rundt i Troms innland for å inspiserere det nye veinettet i 1915.}}
{{thumb høyre|Daraco.jpg|Med en slik bil, av merket Darracq - reiste Saxegaard rundt i Troms innland for å inspiserere det nye veinettet i 1915.}}
<onlyinclude>'''[[Nicolai Saxegaard|Nicolai Olaf Saxegaard]]''', født [[27. august]] [[1870]] i [[Flatanger]], [[Nord-Trøndelag]], død [[1. desember]] [[1933]] i Oslo. Han var gift med Signe Johanna Hansdatter, født [[1871]] i [[Tromsø]]. Saxegaard var ordfører i [[Harstad]] [[1906]], innvalgt i bystyret for [[Borgerpartiet]]. Han var amtets og statens mann ved [[Veikontoret i Harstad]] hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år. Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da [[Harstad Elektrisitetsverk]] ble stiftet i [[1909]], var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med [[Th. Smuith Sunde]] og [[Nicolai Bardal]] da aksjeselskapet [[Harstad Oppland Rutebil]] ble stiftet i 1922.</onlyinclude>
{{thumb høyre|Nicolay Saxegaards balansetralle.jpg|Nicolai Saxegaards balansetralle fra [[1920]] demonstreres. Saxegaard til høyre.}}
 
{{thumb høyre|Saxegaard_oppfinnelse_1.jpg|En av Nicolai Saxegaards oppfinnelser. Bildet er tatt i Havnegata i Harstad 1920. Det hvite huset i bakgrunnen er [[Vidkuns gate (Harstad)|Vidkuns gate]] 1 og det mørke (det var rødt) er [[Magnus' gate (Harstad)|Magnus' gate]] 1.|Norsk Vegmuseum.}}
I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20, der han også hadde kontor. Huset gikk senere under navnet Brochmangården, etter statslegen som i sin tid eide den. Det har senere tilhørt kjøpmann Eilert Mathisen og deretter Astrid og Ivar Nilsen. I 1966/1967 ble det revet.
{{thumb høyre|Saxegaard_oppfinnelse_3.jpg|En av Nicolai Saxegaards oppfinnelser. Bildet er tatt i [[1919]]  utenfor Samagata 36 i Harstad.|Norsk Vegmuseum.}}
 
<onlyinclude>'''[[Nicolai Saxegaard|Nicolai Olaf Saxegaard]]''' (født [[27. august]] [[1870]] i [[Flatanger]], [[Nord-Trøndelag]], død [[1. desember]] [[1933]] i [[Oslo]]) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanne Hansdatter, født 1. september [[1871]] i [[Tromsø]], død 29. juni [[1961]]. Saxegaard var ordfører i [[Harstad]] [[1906]], innvalgt i bystyret for [[Borgerpartiet]]. Han var amtets og statens mann ved [[Vegkontoret i Harstad]] hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år.  
I 1920 ble han ansatt som overingeniør i [[Akershus fylke]] og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også Kongens fortjenstmedalje i gull.
<gallery>
Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|Saxegaard ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903
Hålogalands gate 20 Harstad.jpg|Nicolai Saxegaards bolig, Hålogalands gate 20, som han oppførte i 1902 på festet tomt av [[Hans Fredrik Giæver]]. Her hadde han også kontor for [[Vegkontoret i Harstad|Vegvesenet i Troms]]. Han kjøpte senere tomten og solgte eiendommen til [[Vågsfjord Kraftselskap]] da han forlot byen i [[1920]]. Kraftselskapet solgte den videre i [[1930]] til stadslege [[Sophus Wilhelm Brochmann]].
</gallery>
Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da [[Harstad Elektrisitetsverk]] ble stiftet i [[1909]], var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med [[Th. Smith Sunde]] og [[Nicolai Bardal]] da aksjeselskapet [[Harstad Oppland Rutebil]] ble stiftet i 1922. - Han var en av de aller første som fikk førerkort for bil i Harstad.</onlyinclude>


== Elektrisitetsforkjemper ==
== Elektrisitetsforkjemper ==
Linje 15: Linje 19:


== Oppfinner ==
== Oppfinner ==
{{thumb høyre|Nicolay Saxegaards balansetralle.jpg|Nicolai Saxegaards balansetralle fra 1920 demonstreres. Saxegaard til høyre.}}
I forbindelse med anleggsarbeidet på veiene måtte det gjøres mange tunge, manuelle løft, og Saxegaard konstruerte selv en enskinnet balansetralle for transport av store steinblokker. Den ble balansert/styrt av to mann med spett på hver side. En annen oppfinnelse var en kombinert slede og vogn med meksanisk overgang fra slede til vogn (og tilbake) og som ble regulert av hestens trekkraft.<br>
{{thumb høyre|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg|Nicolai Saxegaards bolig, Hålogalands gate 20, som han oppførte i 1902.}}
 
I forbindelse med anleggsarbeidet på veiene måtte det gjøres mange tunge, manuelle løft, og Saxegaard konstruerte selv en enskinnet balansetralle for transport av store steinblokker. Den ble balansert/styrt av to mann med spett på hver side. En annen oppfinnelse var en kombinert slede og vogn med meksanisk overgang fra slede til vogn (og tilbake) og som ble regulert av hestens trekkraft.
I [[1919]] var Saxegaard formann i forstanderskapet for Harstad tekniske aftenskole.


== Politiker ==
== Politiker ==
Linje 23: Linje 27:


Nicolai Saxegaard var en tid rangert blant Harstads største skattytere.
Nicolai Saxegaard var en tid rangert blant Harstads største skattytere.
== Bygde staselig hus i Harstad ==
I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20 i Harstad, der han også hadde kontor. I 1920 solgte han eiendommen til Vågsfjord Kraftselskap, som i 1930 solgte den til stadslege [[Sophus Wilhelm Brochmann]]. Huset gikk da under navnet Brochman-gården.
Tidlig på 1960-tallet bodde Anton og Ragna Pettersen i første etasje og Øystein og Alvilde Karlsen i andre. Huset ble revet ca. 1964 for å gi plass til utvidelse av skoleplassen og var da eid av snekkermester Idar Nilsen fra Kjøtta. Han bodde i første etasje og hadde snekkerverksted i kjelleren. I andre etasje bodde på den tiden familien Bornø.
== Til Akershus ==
I 1920 ble han ansatt som overingeniør i [[Akershus fylke]] og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
I adresseboka for Oslo/Aker for 1933 er Saxegaard oppført på adressen [[Postdamveien]] 7 på Nordstrandshøgda i [[Aker herred]] (som før 1948 lå i Akershus).
Saxegaard er gravlagt i familiegrav på [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo (tidligere i Aker herred). Tittelen ''Overingeniør'' er benyttet på gravminnet.


== Anbefalt litteratur ==
== Anbefalt litteratur ==
Linje 28: Linje 43:


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb høyre| Nicolai Saxegaard familiegravminne Oslo.jpg| Nicolai Saxegaard  er gravlagt i familiegrav på [[Nordstrand kirkegård (Oslo)|Nordstrand kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/1182/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo/Aker 1933]
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*Bjørkenes og Jensen: ''Folk og slekt i Gamle Trondenes.'' Bind en, side 269.
*Bjørkenes og Jensen: ''Folk og slekt i Gamle Trondenes.'' Bind en, side 269.
Linje 36: Linje 53:
*Reiersen, Olve: «Foregangsmann, oppfinner, politiker» i Årbok for Harstad 2010.
*Reiersen, Olve: «Foregangsmann, oppfinner, politiker» i Årbok for Harstad 2010.
*Nilsen, Astrid (tidligere eier av Hålogalandsgate 20) i e-post til Gunnar Reppen 20. april 2012.
*Nilsen, Astrid (tidligere eier av Hålogalandsgate 20) i e-post til Gunnar Reppen 20. april 2012.
*Samtale med [[Knut Saue]] 2014.
*{{hbr1-1|pf01036944002619|Nicolai Saxegaard}}


{{DEFAULTSORT:Saxegaard, Nicolai }}
{{DEFAULTSORT:Saxegaard, Nicolai}}
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Flatanger kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Harstad kommune]]
[[Kategori:Flatanger kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Oppfinnere]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Oppfinnere]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Skribenter
52 110

redigeringer