Nicolai Saxegaard

Sideversjon per 28. mar. 2012 kl. 15:46 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Endret kat til Kongens fortjenstmedalje i gull)

Nicolai Olaf Saxegaard, født 27. august 1870 i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1. desember 1933 i Oslo. Han var gift med Signe Johanna Hansdatter, født 1871 i Tromsø. Saxegaard var ordfører i Harstad 1906, innvalgt i bystyret for Borgerpartiet. Han var amtets og statens mann ved Veikontoret i Harstad hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år. Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da Harstad Elektrisitetsverk ble stiftet i 1909, var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann.

Nicolai Saxegaard, ordfører i Harstad 1906.
Med en slik bil, av merket Darracq - reiste Saxegaard rundt i Troms innland for å inspiserere det nye veinettet i 1915.

I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20, der han også hadde kontor. Huset gikk senere under navnet Brochmangården, etter statslegen som i sin tid eide den.

I 1920 ble han ansatt som overingeniør i Akershus fylke og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også Kongens fortjenstmedalje i gull.

Elektrisitetsforkjemper

Han var også sterkt involvert i utbygging av elektrisk kraft, som var en av datidens viktigste samfunnsoppgaver. Han deltok i komiteen som hadde som oppgave å starte Harstad Elektrisitetsverk, og ble selskapes første styreformann. Med seg i styret hadde han to andre viktige personer: Simon Moe og Th. Smith Sunde.

Kommunikasjonsforkjemper

Saxegaard var medlem av direksjonen (styret) for Tromsø Amts Dampskibsselskab 1914-1919. (Etter 1919 skiftet selskapet navn til TFDS). Saxegaard var også en drivende kraft bak utbyggingen av rutebiltrafikken i Troms fylke. I 1915 hadde han vært med på å prøvekjøre den første (automo)bilen i fylket, og i 1916 var han med å starte Tromsø Amts Ruteautomobilselskap, som var et privat foretak. Dette ble forløperen til det statsstøttede Troms Innland Rutebilselskap (TIRB), som ble etablert 19. juni 1919. Han var også initiativtakeren til selskapet Harstad Oppland Rutebil A/S som ble stiftet av Harstad og Kvæfjord kommuner i 1922. Fra 1920 var han ansatt som sjef for vegvesenet i Akershus fylke.

Oppfinner

 
Nicolai Saxegaards balansetralle fra 1920 demonstreres. Saxegaard til høyre.

I forbindelse med anleggsarbeidet på veiene måtte det gjøres mange tunge, manuelle løft, og Saxegaard konstruerte selv en enskinnet balansetralle for transport av store steinblokker. Den ble balansert/styrt av to mann med spett på hver side. En annen oppfinnelse var en kombinert slede og vogn med meksanisk overgang fra slede til vogn (og tilbake) og som ble regulert av hestens trekkraft.

Politiker

I Harstad bystyre forslo Saxegaard at det burde velges en eller flere kvinner i skolestyret, men forslaget falt med knappest mulig margin.

Nicolai Saxegaard var en tid rangert blant Harstads største skattytere.

Anbefalt litteratur

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes. Bind en, side 269.
  • Minneord på stormo.de
  • Svendsen, Oddvar: Et felles gode - Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år. Tromsø 1998.
  • Artikkel i Harstad Tidende 3. juli 1920.
  • Svendsen, Oddvar: 100 år med en lysere hverdag. Hålogaland kraft 2000.
  • Reiersen, Olve: «Foregangsmann, oppfinner, politiker» i Årbok for Harstad 2010.