Nicolai Saxegaard
Nicolai Olaf Saxegaard (født 27. august 1870 i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1. desember 1933 i Oslo) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanna Hansdatter, født 1871 i Tromsø. Saxegaard var ordfører i Harstad 1906, innvalgt i bystyret for Borgerpartiet. Han var amtets og statens mann ved Veikontoret i Harstad hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år.
Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da Harstad Elektrisitetsverk ble stiftet i 1909, var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med Th. Smith Sunde og Nicolai Bardal da aksjeselskapet Harstad Oppland Rutebil ble stiftet i 1922.
Elektrisitetsforkjemper
Han var også sterkt involvert i utbygging av elektrisk kraft, som var en av datidens viktigste samfunnsoppgaver. Han deltok i komiteen som hadde som oppgave å starte Harstad Elektrisitetsverk, og ble selskapes første styreformann. Med seg i styret hadde han to andre viktige personer: Simon Moe og Th. Smith Sunde.
Kommunikasjonsforkjemper
Saxegaard var medlem av direksjonen (styret) for Tromsø Amts Dampskibsselskab 1914-1919. (Etter 1919 skiftet selskapet navn til TFDS). Saxegaard var også en drivende kraft bak utbyggingen av rutebiltrafikken i Troms fylke. I 1915 hadde han vært med på å prøvekjøre den første (automo)bilen i fylket, og i 1916 var han med å starte Tromsø Amts Ruteautomobilselskap, som var et privat foretak. Dette ble forløperen til det statsstøttede Troms Innland Rutebilselskap (TIRB), som ble etablert 19. juni 1919. Han var også initiativtakeren til selskapet Harstad Oppland Rutebil A/S som ble stiftet av Harstad og Kvæfjord kommuner i 1922. Fra 1920 var han ansatt som sjef for vegvesenet i Akershus fylke.
Oppfinner
I forbindelse med anleggsarbeidet på veiene måtte det gjøres mange tunge, manuelle løft, og Saxegaard konstruerte selv en enskinnet balansetralle for transport av store steinblokker. Den ble balansert/styrt av to mann med spett på hver side. En annen oppfinnelse var en kombinert slede og vogn med meksanisk overgang fra slede til vogn (og tilbake) og som ble regulert av hestens trekkraft.
Politiker
I Harstad bystyre forslo Saxegaard at det burde velges en eller flere kvinner i skolestyret, men forslaget falt med knappest mulig margin.
Nicolai Saxegaard var en tid rangert blant Harstads største skattytere.
Til Akershus
I 1902 bygde Saxegaard bolig i Hålogalandsgate 20 i Harstad, der han også hadde kontor. I 1920 solgte han eiendommen til Vågsfjord Kraftselskap, som i 1930 solgte den til stadslege Sophus Wilhelm Brochmann. Huset gikk da under navnet Brochman-gården. I 1966/1967 ble huset revet.
I 1920 ble han ansatt som overingeniør i Akershus fylke og forlot byen. I det siste amtsmøtet han deltok i (hans 20.), ble han sterkt hyllet av fylkesmannen og overrakt gullur med kjede. Etter hvert fikk han også Kongens fortjenstmedalje i gull.
Anbefalt litteratur
- Heimdal, Inger og Terje Nilssen: Med hesteskyss langs veien : Om veier og skysstasjoner i deler av Midt-Troms - især s. 200/201, Bardu Historielag 2008
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes. Bind en, side 269.
- Minneord på stormo.de
- Svendsen, Oddvar: Et felles gode - Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år. Tromsø 1998.
- Artikkel i Harstad Tidende 3. juli 1920.
- Svendsen, Oddvar: 100 år med en lysere hverdag. Hålogaland kraft 2000.
- Reiersen, Olve: «Foregangsmann, oppfinner, politiker» i Årbok for Harstad 2010.
- Nilsen, Astrid (tidligere eier av Hålogalandsgate 20) i e-post til Gunnar Reppen 20. april 2012.