Niels Wulfsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 10 i Christiania|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 10 i Christiania|Chris Nyborg (2013)}} | ||
{{thumb|Morgenbladet 18190101.jpeg|Første nummer av Morgenbladet}} | |||
'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var en norsk [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-03-18|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" /> | '''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var en norsk [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-03-18|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" /> | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren. | ''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren. | ||
I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]]. | I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]]. | ||
Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 [[spesidaler]] til å starte den nye avisen ''[[Morgenbladet]]'', som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.<ref name=":0" /> [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent. | |||
Både på grunn av dårlig helse og for å komme bort fra festlivet i hovedstaden flyttet Wulfsberg til Drammen 1823. Han startet 1823 det som senere skulle bli [[Drammen Sparebank]], og grunnla i 1830 Buskerud Amts Landhusholdningsselskab. Fra 1828 var han overtollbetjent i Drammen til han gikk av med pensjon 1836.<ref name=":0" /> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 14:56
Niels Wulfsberg (født 29. august 1775 i Tønsberg, død 25. juni 1852 i Drammen) var en norsk prest og avisgrunnlegger, sønn av Jacob Wulfsberg og bror av Gregers Winther Wulfsberg, samt nevø av Andreas Wulfsberg som var sogneprest i Åmot i Østerdalen og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.[1] Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.[1]
Etter å ha tatt examen artium 1796, studerte han teologi ved universitetet i København og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode 1801, samtidig som han avla teologisk embetseksamen i 1801. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev Christian Ditlev Frederik Reventlow (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.[1]
Han ble da i november samme år tredjeprest ved Vår Frelsers kirke i Christiania, men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.[1] Han grunnla da i 1802 en bokhandel i i Rådhusgata 10 i Christiania, og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.
Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i København, som Københavnske Tidender, men blokaden under Napoleonskrigene gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen Tiden ble grunnlagt av ham i 1808[2] og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.[1]
Tiden bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i Den Norske Rigstidende, hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med Christian Døderlein, som også var den mest sentrale aktøren.
I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen Peter Westerstrøm i Moss. I 1814 agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra Danmark-Norge, senere støttet han unionen med Sverige. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere Oscar I.
Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 spesidaler til å starte den nye avisen Morgenbladet, som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.[1] Bordtomtbrannen i Christiania 1819, da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra Stortinget, da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent.
Både på grunn av dårlig helse og for å komme bort fra festlivet i hovedstaden flyttet Wulfsberg til Drammen 1823. Han startet 1823 det som senere skulle bli Drammen Sparebank, og grunnla i 1830 Buskerud Amts Landhusholdningsselskab. Fra 1828 var han overtollbetjent i Drammen til han gikk av med pensjon 1836.[1]