Niels Wulfsberg
Niels Wulfsberg (født 29. august 1775 i Tønsberg, død 25. juni 1852 i Drammen) var en norsk prest og avisgrunnlegger, sønn av Jacob Wulfsberg og bror av Gregers Winther Wulfsberg, samt nevø av Andreas Wulfsberg som var sogneprest i Åmot i Østerdalen og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.[1] Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.[1]
Etter å ha tatt examen artium 1796, studerte han teologi ved universitetet i København og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode 1801, samtidig som han avla teologisk embetseksamen i 1801. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev Christian Ditlev Frederik Reventlow (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.[1]
Han ble da i november samme år tredjeprest ved Vår Frelsers kirke i Christiania, men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.[1] Han grunnla da i 1802 en bokhandel i i Rådhusgata 10 i Christiania, og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.
Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i København, som Københavnske Tidender, men blokaden under Napoleonskrigene gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen Tiden ble grunnlagt av ham i 1808[2] og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.[1]
Tiden bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i Den Norske Rigstidende, hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med Christian Døderlein.
I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen Peter Westerstrøm i Moss. I 1814 agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra Danmark-Norge, senere støttet han unionen med Sverige. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere Oscar I. Fra 1828 til 1836 var han overtollbetjent i Drammen. I 1819 grunnla han avisen Morgenbladet.[1]