Nils Hansen Hammer

Nils Hansen Hammer (født omkr. 1595, død 1654) var lagmann i Christiania fra 1631 til 1654.

Embetskarriere

Nils Hansen ble utnevnt til lagmann 3. februar 1631 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt.

Nils Hansen ble utnevnt til skriver på «Sølv-Bjerget» 6. august 1624. Han er nevnt som «forrige bergskriver» 1629 og var bergskriver på Kongsberg. I 1646 ble han antatt av sølvverkets partisipanter som deres fullmektig. Dette ble stadfestet 10. oktober 1646.

Lagmann

I 1634 ble Hansen befalt å behandle en sak om tollpenger på nytt da borgerne i Christiania mente han hadde tilpliktet dem til en utgift de var fritatt for.

Kommissær

Ved kongebrev av 6. november 1634 ble Hansen og borgermester Nils Toller befalt å behandle en rekke tvister mellom partisipantene i Jernkompaniet.

I 1635 ble Hansen og Ove Gedde oppnevnt til å behandle en arvetvist mellom Blasius Christohersens far Christopher Røter og Tobias Kupfer i Eiker.

I 1641 ble Hansen, lagmann Tomas Jensen i Skien og lagmann Peder Alfsen i Trondheim oppnevnt til å dømme i tre tvister mellom borgere i Bergen.

I 1641 ble Hansen og Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å dømme i en sak mellom Rakkestads bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru Maren Skram.

Nils Hansen, borgermester Niels Lauritsen i Kristiania og lagmann Klemens Sørensen Wedel i Tønsberg fikk i 1641 befaling om å behandle en tvist mellom Anders Friis og hans forrige tjener Jens Nilsen.

Nils Hansen ble i 1643 medlem av en kommisjon som skulle dømme i en sak mellom lagmann Augustinus Olsen på Agder og Christopher Gjøe. Gjøe anklaget Olsen for å ha avsagt «uendelige Domme».

I 1646 ble Hansen og lagmann Hans Nilsen i Fredrikstad oppnevnt til å behandle en sak mellom bøndene i Numedal og Sandsvær og fogden Johan Herfort.

Nils Hansen og lagmennene Otte Mogensen på Opplandene og Hans Nilsen Ferslew i Fredrikstad ble i 1648 befalt å behandle klagene mellom bøndene og fogdene i Akershus len.

Nils Hansen og Vincentz Bild ble i 1648 befalt å behandle en sak som gjaldt klager fra bønder i Laurdal og Hof sogn over arbeidet de måtte yte til Sandsværs kobberverk.

Nils Hansen og Vincentz Bild fikk ved kongebrev 16. august 1650 befaling om å behandle en sak mellom allmuen og fogdene i Tune, Aabygge og Vembe, forrige fogd Laurits Knutsen og nåværende Jens Jacobsen Bang (senere lagmann på Opplandene).

I 1651 ble Hansen og Christopher Hünecke beordret å reise til København for å gjøre rede for sølv- og andre bergverkers beskaffenhet i Norge.

Hansen og Fredrik Urne fikk ved kongebrev 19. oktober 1651 ordre om å reise til Østerdalens kobberverk og undersøke forholdene fordi regnskapene ikke kom til København i rett tid. De skulle ta med seg bergkyndige menn fra Kongsberg og Gudbrandsdalen.

I 1653 fikk Hansen og lagmann Jacob Rasch i Stavanger befaling om å dømme i en sak mellom Erik Ottesens Ornings arvinger og Jens Ibsen i Bergen. Kommisjonsoppdraget ble overtatt av lagmann Ebbesen i Stavanger og Hans Hansen i Bergen fordi Rasch døde og Hansen var svakelig.

Lensoverlevering

Nils Hansen fikk i 1651 befaling om å føre tilbørlig tilsyn med alt det krongods Hannibal Sehested leverte fra seg.

Økonomi

I 1626 var Hansen bergskriver på Kongsberg. Han fikk bruksrett til gården Loftstuen i Hedenstad sogn i Sandvær og til å drive kjøpmannskap på Kongsberg og i de nærmest omkringliggende havnene «foruden nogen skat og Tynge».

I bestallingen i 1631 fikk Niels Hansen de rettigheter forgjengeren hadde hatt.

Ved kongebrev 28. juli 1631 overtok Niels Hansen to prebender, St. Catharina Alters Rente og Alms, som forrige lagmann hadde hatt før ham.

Ved kongebrev av 4. juli 1635 fikk Hansen bevilling på et prebende når lesemester i Odense Jakob Jakobsen døde; det gjaldt Trinitatis prebende, og retten til Gran og Jevnakers tiende på Hadeland. Samme dag fikk Hansen bevilling til å bygge en mølle på den sagfoss ved Akerselva som lå til lagstolen begrenset til hans og konens livstid.

I 1635 ble Hansen befalt å avgi vurdering om gårdene Grepsrød og Glende som lå til lagstolen «kunde mistes», altså fratas lagstolen.

I 1638 fikk Hansen kongebrev på at siden han hadde noe av Christopher Galles gods i pant, skulle han gjøre regnskap for dette.

I 1648 fikk Nils Hansen rett til å kjøpe inn vin og øl uten aksise (avgift).

Nils Hansen fikk den 4. januar 1649 kongeskjøte på kronens gård Voksen i Asker og underliggende ødegård Stubberud med bekkesag og alle herligheter.

Den 18. desember 1649 fikk han kongeskjøte på en rekke gårdparter som tidligere hadde tilhørt den avdøde Christopher Galle.

I 1650 kjøpte Nils Hansen Nordre Bjølsen av Hannibal Sehested.

Ved kongebrev av 17. september 1651 fikk Nils Hansen Hammer beholde den gård hans far hadde bebygd (navn nevnes ikke), dette etter søknad fra moren Margrethe N.

I 1651 fikk Hansen stadfestet sin rett til kronens part av tienden på Hadeland. I 1651 fikk Hansen bevilling på at bøndene skulle levere tienden på Kongsberg.

Familie

Niels Hansen, var født ca. 1595 og døde 1654, muligens sønn av en Hans Hansen (Hammer). En datter til lagmann Otte Mogensen på Opplandene var gift med en Hans Hammer. Niels Hansens mor het Margrethe, se nedfor.

Niels Hansen var gift første gang med N.N. og andre gang ca. 1643 med Annichen Mechlenburg, f. ca. 1602, d. ca. 1658, datter til Carsten Mechlenburg og Margrethe Schnell, og var søster til Wilhelm Mechlenburg og Nils Mechlenburg. Margrethe Schnell hadde først vært gift med borgermester Niels Nielsen Toller, fullmektig for lagmann Wittiken Huus og viselagmann i Tønsberg.

I 1657, lenge etter Niels Hansens død, ble det behandlet en tvist om Hansen bo, først på Oslo rådstue i 1657 og deretter for herredagen i 1661. Fordringshaveren vant ikke frem. En lagmannsdom avsagt av Niels Hansens svigersønn Wittiken Huus ble stadfestet!

Annichen Mechlenburg var først gift med trelasthandler og byfogd Mads Haraldsen, f. ca. 1590, d. 1642. De hadde sønnen Carsten Madsen Mechlenburg, f. ca. 1630.

Barn i 1. ekteskap:

a. Kirsten Nielsdatter, f. ca. 1636, d. 1671, gift med Wittiken Huus, neste lagmann.

Barn i 2. ekteskap: b. Søren Nilsen, sokneprest i Rakkestad. c. Peder Nilsen, f. ca. 1645, d. 1682 fogd i Follo og rådmann i Christiania. d. Frantz Nilsen, d. 1674, nevnt i 1660 i Kristiania; g.m. Ingeborg Lælius. e. Jørgen Nilsen, f. 1655, d. 1720, sokneprest i Kongsberg; g.m. Ingeborg Lemvig.

Bosted

Mads Haraldsen bygget den staselige bygården med nåværende adresse Kongens gate 1. Her bodde senere lagmann på Opplandene Jørgen Phillipsen og hans stesønn lagmann Hannibal de Stockfleth og Stockfleths enke, Maria Stockfleth.