Wittiken Gundersen Huus

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Wittiken Huus»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Wittiken Gundersen Huus (født omkr. 1611 i Ullensvang, død 1668 i Christiania) var lagmann i Christiania fra 1654 til sin død.

Embetskarriere

Huus fikk 4. juni 1653 bevilling på å forrette lagdømmet i forrige lagmanns svakhet og rett til å overta det når han døde.[1] Bestallingen av 17. juli 1655 ble konfirmert 22. mai 1662 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt.[2]

Huus foretok studiereiser til utlandet og ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1625, 14 år gammel og senere ved universitetet i Leyden i 1641 og Orleans i 1642. Han var huslærer hos Jørgen Brochenhuus fra 1631. Brochenhuus var da lensherre over Halsnøy kloster gods. Huus var Hannibal Sehesteds hovmester på Akershus 1646–1648. Huus fikk i 1653 bestallingsbrev som vikar under lagmann Niels Hansen Hammers fravær. Han ble lagmann i 1655.

Huus var assessor ved Overhoffrettens første møte på Akershus i januar–februar 1667 og var assessor til 1668.[3]

Lagmann

I 1661 fikk Huus befaling om å dømme i en sak om suspensjon av soknepresten i Aurskog og at dommen måtte bli avsagt før neste høyesterettssesjon.[4]

Huus fikk 14. august 1663 befaling om å dømme i en sak mellom borgermester Anders Madsen i Tønsberg og borgermester og råd i Christiania.[5]

I en strid om tilsetting av sokneprest i Asker kall i 1664 var Huus og Knut Frandsen[6] nevnt blant de fornemste kallsmenn. Allmuen søkte om en annen student til prest enn kallsmennene hadde tilsatt.[7]

Kommissær

Den 23. Januar 1657 fikk Huus og Morten Skinckel befaling om å være jomfru Ide Lange til Falkensteens laugverge på skifte mellom henne og Nils Langes barn.[8]

Den 8. mai 1658 fikk Huus og lagmann Otte Mogensen på Opplandene befaling om å behandle saken mellom Ambrosius Rhodius og borgermestrene i Christiania.[9] Rhodius beklaget seg over at Huus var partisk og stattholder Nils Trolle fikk ordre om å finne en annen dommer i hans sted.[10]

Huus var medlem av landkommisjonen i 1661.

I 1662 ble Huus oppnevnt som en av fire kommissærer i en sak mellom Jørgen Phillipsen, lagmann på Opplandene, og allmuen i Gudbrandsdalen.[11]

I 1664 fikk Huus, borgermester Nils Lauritsen og rådmann Morten Lauritzen i Christiania befaling om å dømme i en arvesak vedrørende arven etter Kjell Stub.[12]

Den 7. september 1664 fikk Huus, borgermesteren og to rådmenn i Kristiania befaling om å undersøke en sak om ulovlig bygging av dammer og bygninger som var til skade for kongens laksefiskeri ved Hellefossen på Eiker.[13]

Økonomi

Han ble forlent med Gjerpen prostigods i 1647, og han fikk stadfestelse på gamle rettigheter.[14]

Øvre og Nedre Marker hørte under lagdømmet.[15]

Wittiken Huus eide gården Bjølsen. Konen hadde arvet den etter sin far, lagmann Nils Hansen. Niels Huus, sønn av Wittiken Huus arvet siden Bjølsen.[16]

Ved kongebrev 28. august 1655 fikk Huus rett på prebendene St. Catharina Alters og Alms i Hamar stift, en rett som flere tidligere lagmenn i Christiania hadde hatt.[17]

Kirsten Nilsdatter fikk ved kongebrev 11. mai 1658 tillatelse til å beholde en tiendeanpart på Hadeland etter sine foreldre.[18] Samtidig ble Trinitatis og Kuse prebender under Oslo kapitel som hadde vært tillagt Nils Hansen, overdratt til Johannes Bremer, kongelig tysk hoffpredikant.[19] Ved brev av 9. juni 1658 fikk Wittiken Huus bevilling å fortsette å nyte tienden av Hadeland om han overlever sin hustru.[20] Ved brev av 17. februar 1668 fikk Huus konfirmasjonsbrev tienden på Hadeland etter at hans hustru Kirsten Nilsdatter døde.[21]

I 1670 fikk enken stadfestelse på tidligere bevilling av 1666 til Huus, konen og sønnen på Mjøndalen (Mølledalen) gård, sag og mølle i Ullensaker.[22] Gården tilhørte lagstolen og var tidligere bevilget rådmann Morten Lauritsen i Kristiania. Morten Lauritsen var gift med enken etter lagmann Jacob Hansen.

Familie

Huus ble født ca. 1611 i Ullensvang, døde 1668 og ble gravlagt 17. mai 1668 i Christiania. Han var sønn av bonde Gunnar Kjetilson på Hus.[23]

Wittiken Huus ble g. 16. oktober 1653 m. Kirsten Nilsdatter, f. ca.1636 d. 1671, datter av forrige lagmann Nils Hansen Hammer.

Barn:

a. Sønn, gravlagt 13. september 1654, dødfødt eller død rett etter fødselen.
b. Søren Huus, f. ca. 1655, fikk en sønn ca. 1674.
c. Helle Huus, døpt 30. mars 1657 i Christiania, gravlagt 8. desember 1691 på Bragernes; g. ca. 1675 med Niels Mechlenburg (ca. 1648–1713), sønn av Oluf Mechlenburg. De hadde 11 barn. Oluf Mechlenburg var trolig sønn av Carsten Mechlenburg og således bror av Annichen Mechlenburg, lagmann Nils Hansens hustru. Niels Mechlenburg var kongelig kommissær og medlem av Overbergamtet. Mechlenburg ble gift 2. i 1700 m. Maren Clausdatter, f. 1659, død 1716 i Skien, datter av lagmann Claus Andersen (ca. 1624–1681). Maren Clausdatter hadde vært g. 1. m. lagmann Iver Hansen i Skien, d. 1693.[24] En sønn av Helle Huus og Niels Mechlenburg var assistentsråd ved Overhoffretten fra 1715 Nils Mechlenburg (1685–1727).
d. Niels Huus, døpt 6. August 1658. Han var stud. theol. i 1681. Da solgte han gården Bjølsen i Aker til justisskriver Hans Nilsen i Christiania.[25] Han hadde arvet gården etter faren. Morfaren lagmann Nils Hansen hadde eid gården før det. Niels Huus er nevnt som fadder på Bragernes i 1689 og 1690.
e. Annichen Huus, døpt 23. april 1660 i Kristiania og døde i 24. eller 25. august 1714 på Akershus.[26] Hun ble bisatt i det gravkapell som mannen, Nicolai Sibbern, hadde bygget.[27] Hun var g. første gang med rådmann på Bragernes Eggert Jacobsen Stockfleth, f. 1647, d. 1698 og andre gang 27. august 1699 på Bragernes med brigader og kommandant på Akershus Nicolai Sibbern, f. ca. 1650 i Holstein, d. 1722. Hun hadde syv barn i første og ett i andre ekteskap.[28]
f. Dorte Huus, døpt 7. september 1662, trolig død ung.

Bosted

Huus bodde i lagmannsgården i Christiania (Dronningens gate 15).

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 642.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 448f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:90.
  3. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, s. 50, 95.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:129, 130.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:163.
  6. ↑ Håndskriver hos stattholderen, kjøpmann i Kristiania, senere assessor i Overhoffretten, se Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 167.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:69.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 10.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 156. Borgermestrene fikk inntil videre bli i stillingene sine, se brev av 22. mai 1658, Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 167.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 197.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:107.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:51.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:201.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 514, Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 362.
  15. ↑ Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:41.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 373f.
  18. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 158.
  19. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 158f.
  20. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 181.
  21. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:42.
  22. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:137, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:315.
  23. ↑ O. Olafsen: Ullensvang, Bergen 1907, s. 344ff.
  24. ↑ E. A. Thomle: «Lidt om familien Mechlenburg», i Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. 5 ( 1890), s. 81.
  25. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:41.
  26. ↑ H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Christiania 1890, s. 12f.
  27. ↑ H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Christiania 1890, s. 13.
  28. ↑ Omfattende opplysninger om familien Sibbern finnes hos H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Christiania 1890.

Litteratur


Fiat-justitia medium.jpg Wittiken Gundersen Huus er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Wittiken_Gundersen_Huus&oldid=1715802»