Nils Person (n. 1544)
Nils Persson (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha hatt annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen.
Biografi
Nils Persson var etter alt å dømme sønn av Per Olsson på Grøva. Moren var en av to søstre som blant annet hadde Grøva som arvelig odel, og hørte til en slekt som trolig var jordeiere i Vefsn.
Nils Persson vokste opp i en jordeiende bonde- eller lavadelsstand på Midt-Helgeland. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og NN Sjursdotter.[1] Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier og lagrettemann Hallvard i Levang, som antakelig var etterkommer av flere adelsslekter ute i Alstahaug.
Det vites at Nils Persson hadde et sverd. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av 1500-tallet.[2] Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen, det være seg som vakt da erkebiskopen i 1531 søkte tilflukt på Steinvikholm slott eller som deltaker i slaget den 8. og 9. april 1537 på Nordmøre.[3]
Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Persson fikk seg kone fra Trøndelag. Nils Persson giftet seg nemlig med en datter av jordeier Arn på Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. Bryllupet fant sted i 1530- eller 1540-årene. Nils og NN Arnsdotter hadde i alle fall to barn sammen, nemlig Arn Nilsson og NN Nilsdotter, som ble gift med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Antakelig hadde de minst to sønner.[4]
Nils Persson ble i 1544 eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.[5] Handelen kjennes gjennom skinnbrevene fra Grøva. I tillegg kom Nils i besittelse av jord i Auster-Grøtan.[6] På Nils' tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket.
Grøva forble udelt til etter 1567, noe som tyder på at Nils Persson fremdeles var i live da. Trolig døde han før 1598. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. 2 pund 32 mark fiskeleie i Grøva og inntil ti mark smørleie ɔ: tjue mark fiskeleie i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk 1 pund 12 mark fiskeleie som søsterlodd.[7][8]
I kilder
Nils Persson nevnes i 1544 som «Nilss Person» og som «Nils Pedersønn» i de såkalte skinnbrevene fra Grøva. Sammen med et brev av 1598 er dette den eneste kilden til Nils.
Referanser
- ↑ Skorpen 2012:401.
- ↑ Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
- ↑ Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Persson til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.
- ↑ Skorpen 2012:410.
- ↑ Svare & Edvardsen 1974:381-382.
- ↑ Skorpen 2012:393, 401, 410.
- ↑ Skorpen 2012:401, 410.
- ↑ Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fisk i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.
Litteratur
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket