Nordlandsbåt: Forskjell mellom sideversjoner
(Begynt på ful omarbeiding og utviding av artikkelen.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|Nordlands[[fembøring]]en [[Grytir (Fembøring 1992)|Grytir]] på veg til [[Forbundet KYSTEN|KYSTENs]] landstemne i [[Bodø kommune|Bodø]] i [[2006]].|Arne-Terje Sæther}} | <onlyinclude>{{thumb|Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|Nordlands[[fembøring]]en [[Grytir (Fembøring 1992)|Grytir]] på veg til [[Forbundet KYSTEN|KYSTENs]] landstemne i [[Bodø kommune|Bodø]] i [[2006]].|Arne-Terje Sæther}} | ||
'''[[Nordlandsbåt]]''' er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i [[Nord-Norge]] — frå [[Bindal kommune|Bindal]] på grensa mellom [[Namdalen]] og [[Helgeland]] og nordover til grensa mot [[Russland]]. Nordlandsbåten er, som dei fleste andre tradisjonelle båtane langs kysten, spissgatta. Han er langkjøla, meir eller mindre rakstemnt og relativt rettborda og viser lite geografisk variasjon. | '''[[Nordlandsbåt]]''' er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i [[Nord-Norge]] — frå [[Bindal kommune|Bindal]] på grensa mellom [[Namdalen]] og [[Helgeland]] og nordover til grensa mot [[Russland]]. Nordlandsbåten er, som dei fleste andre tradisjonelle båtane langs kysten, spissgatta. Han er langkjøla, meir eller mindre rakstemnt og relativt rettborda og viser lite geografisk variasjon. Historisk sett er '''[[krumstemning]]en''' er den eldste typen. Han har krumma stemnar, hogde bord, karakteristiske kne som går opp i ein boge eller spiss over kjølen, [[skjeggkeip]]ar og råsegl. Overgangen til saga bord kring slutten av 1700-talet førte med seg endring i forma som via nokre tildels farlige overgangstypar endte opp i den moderne nordlandsbåten med råsegl kring 1850-åra; og denne vart så lett omforma ved innføringa av sneiseglet kring slutten av 1800-talet. Innpå 1900-talet vart ein del nordlandsbåtar oppborda og utstyrt med motor, sjå for eksempel [[motoråttring]]. I dag er motoråttringen gått ut av bruk, men det blir bygd både krumstemningar, rettstemna råseglbåtar og rettstemna sneiseglsbåtar. </onlyinclude> | ||
Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms ''kjekser'' og opp til [[fembøringar]] som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. [[Bindalsbåt]]ane og [[ranværingsbåt]]ane blir tradisjonelt bygd i [[gran]], medan [[saltværingsbåt]]ane tradisjonelt blir bygd i [[fuu]]. | <onlyinclude>Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms ''kjekser'' og opp til [[fembøringar]] som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. [[Bindalsbåt]]ane og [[ranværingsbåt]]ane blir tradisjonelt bygd i [[gran]], medan [[saltværingsbåt]]ane tradisjonelt blir bygd i [[fuu]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb|Regatta i Harstad 1891.jpg|Under Harstad-markedet 1891 ble [[Harstad]]s første regatta arrangert. Deltagende fartøy var i hovedsak tre og fireroms nordlandsbåter, de vi ser i forgrunnen her er imidlertid båter som var til salgs. I bakgrunnen ses Bergenske Dampskipsselskaps D/S «Neptun» - og derav kan vi også tidfeste bildet til 17. juni 1891, etter som avisa [[Tromsø Amtstidende]] for søndag 21. juni hadde en notis om at 60 turister steg i land fra båten «i onsdags» og så seg omkring i "Byen" og på markedslivet. Foto:[[Harald O. Hanssen]]}} | {{thumb|Regatta i Harstad 1891.jpg|Under Harstad-markedet 1891 ble [[Harstad]]s første regatta arrangert. Deltagende fartøy var i hovedsak tre og fireroms nordlandsbåter, de vi ser i forgrunnen her er imidlertid båter som var til salgs. I bakgrunnen ses Bergenske Dampskipsselskaps D/S «Neptun» - og derav kan vi også tidfeste bildet til 17. juni 1891, etter som avisa [[Tromsø Amtstidende]] for søndag 21. juni hadde en notis om at 60 turister steg i land fra båten «i onsdags» og så seg omkring i "Byen" og på markedslivet. Foto:[[Harald O. Hanssen]]}} | ||
Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 10:55
Nordlandsbåt er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i Nord-Norge — frå Bindal på grensa mellom Namdalen og Helgeland og nordover til grensa mot Russland. Nordlandsbåten er, som dei fleste andre tradisjonelle båtane langs kysten, spissgatta. Han er langkjøla, meir eller mindre rakstemnt og relativt rettborda og viser lite geografisk variasjon. Historisk sett er krumstemningen er den eldste typen. Han har krumma stemnar, hogde bord, karakteristiske kne som går opp i ein boge eller spiss over kjølen, skjeggkeipar og råsegl. Overgangen til saga bord kring slutten av 1700-talet førte med seg endring i forma som via nokre tildels farlige overgangstypar endte opp i den moderne nordlandsbåten med råsegl kring 1850-åra; og denne vart så lett omforma ved innføringa av sneiseglet kring slutten av 1800-talet. Innpå 1900-talet vart ein del nordlandsbåtar oppborda og utstyrt med motor, sjå for eksempel motoråttring. I dag er motoråttringen gått ut av bruk, men det blir bygd både krumstemningar, rettstemna råseglbåtar og rettstemna sneiseglsbåtar.
Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms kjekser og opp til fembøringar som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. Bindalsbåtane og ranværingsbåtane blir tradisjonelt bygd i gran, medan saltværingsbåtane tradisjonelt blir bygd i fuu.
Størrelse
Benevnelsen eller størrelsen på båtene vil være litt forskjellig i forhold til hvilken båttradisjon som man tilhører. Det er som oftest dialekten som utgjør forskjellen på benevnelsen. Størrelsen på nordlandsbåtene benevnes i hovedregel på følgende måte:
| Antall rom | Benevnelse | Antall fot |
|---|---|---|
| 2 rom: | Færing, kjeks | 15-17 fot |
| 2 ½ rom: | Færing, kjeks, hundromskjeks, halvtrirømming | 17-18 fot |
| 3 rom: | Seksring, treromsbåt, trerømming, treroring | 19-20 fot |
| 3 ½ rom: | Halvfjerderømming, kobbromsbåt, treogenhalvroms | 21-23 fot |
| 4 rom: | Firroring, firrømming, firromsbåt | 24-27 fot |
| 4 1/2 rom: | Halvfemterømming, bunkerømming, fireogenhalvroms | 27-29 fot |
| 5 rom: | Åttring, storåttring | 28-34 fot |
| 6-8 rom: | Fembøring, seksroring | 36-44 fot |
| 9-10 rom: | Storfembøring, storbåt | Over 45 fot |
Kjeks
Fra Elgsnes ved Harstad.Foto: Gunnar Reppen (2008).
Nordlandsbåt.Foto: Bjørn som tegner (2007).
Hundromsfæring
Marius Løkse, trubadur, medlem Kystlaget Viken og daglig leder for Roklubben Åretak, ror nordlandsbåt under Akershusstevnet september 2011Foto: Tore Gramnæs Jacobsen (2011).
Nordlandsbåt.Foto: Odd Arild Olsen (2005).
Trerømming
Krumstemningen «Gammelbukken» (1825) i utstilling ved Nordnorsk Båtmuseum (NNFA)Foto: Joost Koelman (2011).
Halvfjerderømming
Firrømming
Halvfemterømming
Åttring
Ny løfting på Skinnfyken.Foto: Per Einar Eilertsen (2009).
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905).Foto: Per Einar Eilertsen
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905).Foto: Per Einar Eilertsen
Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905).Foto: Per Einar Eilertsen
Fembøring
Grytir (nordlandsbåt 1992) på vei til KYSTENs landsstemne 2006 i Bodø.Foto: Arne-Terje Sæther (2006).
.jpg)
Flere bilder
Under Harstad-markedet 1891 ble Harstads første regatta arrangert. Deltagende fartøy var i hovedsak tre og fireroms nordlandsbåter, de vi ser i forgrunnen her er imidlertid båter som var til salgs. Postkort fra 1891.
Nordlandsbåtar klare for Vestfjordseilasen 2004.Foto: Thor Rune (2004).
Seilende nordlandsbåter under KYSTENs landsstemne 2006 i Bodø.Foto: Arne Neeraas (2006).
Nordlandsbåtar i Vefsna.Foto: Knut Skorpen (2007).
Kulturminnedagen 2011, Kjerringøy.Foto: Louise Brunborg-Næss (2011).
Kilde
- Færøyvik, Bernhard og Øystein. Christensen, Arne Emil (red.). Inshore craft of Norway. Oslo, 1979.
- Eldjarn, Gunnar og Jon Godal. Nordlandsbåten og Åfjordsbåten, bind 3. Lesja, 1988.