Nordli under Sæter nordre: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Redigert teksten) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | | type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | ||
|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Småbruket Nordli i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | |bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Småbruket Nordli i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}} | ||
'''[[Nordli under Sæter nordre|Nordli]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] under Sæter nordre tilhørende gnr. 56/2 [[Krokengen under Sæter nordre| | '''[[Nordli under Sæter nordre|Nordli]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] under Sæter nordre tilhørende gnr. 56/2 [[Krokengen under Sæter nordre|Krokenga]]. | ||
I 1793 fikk Johannes Olsen samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i Sæter nordres skog. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling|skilling]] i året som avgift. | I 1793 fikk Johannes Olsen (1758 – 1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i Sæter nordres skog. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1754 fikk fire barn i årene 1790 til 1799. | ||
Etter Johannes Olsen og konas død gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes. | Etter Johannes Olsen og konas død gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793 – 1859) som var gift med Eli Olsdatter (?) fra Brandval. | ||
Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra Petterud i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli. | |||
I 1865 fødde | I 1865 fødde Johannes som ''”Husmand med Jord”'' 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne]] blandkorn, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret. | ||
Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868. | |||
Den som var her lengst, skal ha vært Martin Martinsen fra Petterud, en husmannplass under Gjølstad i [[Brandval]]. Barna hans tok Nordli som familienavn | |||
Den som var her lengst, skal ha vært Martin Martinsen fra Petterud, en husmannplass under Gjølstad i [[Brandval]]. Barna hans tok | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 08:51
| Nordli | |
|---|---|
| |
| Småbruket Nordli i Kongsvinger kommune. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 56 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Nordli var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune under Sæter nordre tilhørende gnr. 56/2 Krokenga.
I 1793 fikk Johannes Olsen (1758 – 1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i Sæter nordres skog. Han skulle svare 6 skilling i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1754 fikk fire barn i årene 1790 til 1799.
Etter Johannes Olsen og konas død gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793 – 1859) som var gift med Eli Olsdatter (?) fra Brandval.
Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra Petterud i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.
I 1865 fødde Johannes som ”Husmand med Jord” 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ¼ tønne blandkorn, 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.
Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.
Den som var her lengst, skal ha vært Martin Martinsen fra Petterud, en husmannplass under Gjølstad i Brandval. Barna hans tok Nordli som familienavn
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 479
- Johannes Johannesen, Nordlie i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johannes Johannesen, Nordlie i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johannes Johannes. Nordli, Nordli i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Hans Halvorsen, Nordli i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet