Nordvi (Stange gnr. 23/1)
| Nordvi | |
|---|---|
| |
Foto: Helge Skappel/Widerøe
| |
| Alt. navn: | Nordvie |
| Rydda: | 1337 |
| Sted: | Ottestad |
| Sokn: | Ottestad |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 23 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
| Postnummer: | 2312 |
Nordvi (gnr. 23/1) er en storgard i Stange kommune på Hedmarken, omtrent 2 km øst for Ottestad kirke. Eiendommen består av 940 mål dyrka jord, 95 mål innmarksbeite, 584 mål skog og 133 mål annet areal. Garden har seter på Himmeldalen i Åmot.
På 1500- og 1600-tallet var den adelig setegard for slektene Hardingman og Skaktavl, og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien Stockman, som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Seinere eiere var blant annet familien Saxlund, men i 1902 ble eiendommen solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra Stor-Elvdal. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og etter hvert fikk han kjøpt garden.
Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2020) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vatningsanlegg over det meste av eiendommen.
På garden er det flere gravhauger fra jernalderen. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1812 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i empirestil. På festsalen er det gode takmalerier fra byggeåret. Sidebygningen er også i empirestil, men noe yngre enn hovedbygningen. Stabburet er i sveitserstil og var først telthus på Nordviplassen, hvor det var ekserserplass for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903.
Stedet har gitt navn til Nordvivegen.
Nordvi er den nordre delen av opphavsgarden Vie, som går tilbake på norrønt Viðir og betyr «skog». I Norske Gaardnavne er uttalen /nó:`£ve/ oppgitt.
Fradelte bruk
I 1936 ble det skilt ut flere småbruk fra Nordvi. Faksimilene nedafor er henta fra Stange bygdebok I (1951):
Nysvea (bnr. 2).
Lystad (bnr. 4).
Gårder (bnr. 6).
Midtvoll (bnr. 7).
Svestad (bnr. 8).
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- «Nordvi» i Store norske leksikon.
- Norske Gaardnavne.
- Opplysninger fra Hans N. Olstad, 2020.
- Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket., s. 120-129.
Eksterne lenker
- Nordvie i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
- Nordvi i folketelling 1865 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
- Nordvie i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
- Nordvi i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
- Nordvie i Sølvskatten 1816 for Hedemarken fogderi fra Digitalarkivet
|
Nordvi (Stange gnr. 23/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |