Noreverkene: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri) |
(det gamle bildet viser kun Nore I, endrer bildeteksten deretter) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nore I kraftverk juli 2018.JPG|Kraftverket ''Nore I'' i Rødberg i Nore og Uvdal kommune|Stig Rune Pedersen (2018)}} | {{thumb|Nore I kraftverk juli 2018.JPG|Kraftverket ''Nore I'' i Rødberg i Nore og Uvdal kommune|Stig Rune Pedersen (2018)}} | ||
{{thumb|Nore II kraftverk juli 2018.JPG|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune|Stig Rune Pedersen (2018)}} | {{thumb|Nore II kraftverk juli 2018.JPG|Kraftverket ''Nore II'' ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune|Stig Rune Pedersen (2018)}} | ||
{{thumb|Nore - no-nb digifoto 20160229 00031 NB MIT FNR 06846.jpg|Nore I.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1949}} | |||
'''[[Noreverkene]]''' er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i [[Nore og Uvdal kommune]], med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i [[Numedalslågen]] i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, ''Nore I'', var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. [[Numedalsbanen]] (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore. | |||
== Bakgrunn == | |||
Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: ''Nore I'' (1928, senere utvidet), 206 MW, ''Nore II'' (1946), 63 MW, ''Pålsbu kraftverk'' (2007), 6 MW og ''Rødberg kraftverk'' (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i [[Nore og Uvdal kommune]], [[Hol kommune]], [[Eidfjord kommune]] og [[Ullensvang kommune]], med et nedbørsfelt på ca. 2200 km². | Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: ''Nore I'' (1928, senere utvidet), 206 MW, ''Nore II'' (1946), 63 MW, ''Pålsbu kraftverk'' (2007), 6 MW og ''Rødberg kraftverk'' (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i [[Nore og Uvdal kommune]], [[Hol kommune]], [[Eidfjord kommune]] og [[Ullensvang kommune]], med et nedbørsfelt på ca. 2200 km². | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
== Pålsbu kraftverk == | == Pålsbu kraftverk == | ||
''Pålsbu kraftverk'' ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007. | ''Pålsbu kraftverk'' ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Vannet som benyttes i produksjonen ble tidligere ikke nyttiggjort. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007. Kraftverket har én kaplanturbin. Kraftverksbygningen er tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula. | ||
== Rødberg kraftverk == | == Rødberg kraftverk == | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Pålsbu kraftverk 2021.JPG|Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen | Fil:Pålsbu kraftverk 2021.JPG|Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | ||
Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}} | Fil:Rødberg kraftverk juli 2018.jpeg|Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}} | ||
Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}} | Fil:Tunhovd dam juli 2018 2.jpeg|Motiv fra [[Tunhovddammen]], som er magasin for Nore I.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}} | ||
Fil:Pålsbudammen 2021.JPG|Pålsbudammen er magasin for Nore I sammen med Tunhovddammen. {{byline|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Fil:Rørgate Nore I juli 2018.JPG|Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}} | Fil:Rørgate Nore I juli 2018.JPG|Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}} | ||
Fil:Kraftstasjonen Nore I Numedal.jpg|Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2005)}} | Fil:Kraftstasjonen Nore I Numedal.jpg|Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.{{byline|Stig Rune Pedersen (2005)}} | ||
| Linje 42: | Linje 45: | ||
*[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftverk/nore-i/ NVE om Nore I] | *[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftverk/nore-i/ NVE om Nore I] | ||
*[https://snl.no/Nore_kraftverk Store Norske Leksikon om Noreverkene] | *[https://snl.no/Nore_kraftverk Store Norske Leksikon om Noreverkene] | ||
*[ | *[https://www.nb.no/items/fbea832919c2a346c5aaf101c0951534?page=0&searchText=sluttrapport%20for%20numedalsbanen NSB: Sluttrapport for Numedalsbanen, 1959] | ||
[[Kategori:Kraftverk]] | [[Kategori:Kraftverk]] | ||
[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]] | [[Kategori:Nore og Uvdal kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 6. jul. 2023 kl. 19:20
Noreverkene er en fellesbetegnelse på fire Statkraft-eide kraftverk i Nore og Uvdal kommune, med opphav i Statens oppkjøp av Norefallene i Numedalslågen i 1907. Dette var det første store statlige oppkjøpet av fallrettigheter med tanke på vannkraftproduksjon. Det første Noreverket, Nore I, var ved oppstarten i 1928 landets største kraftverk. Numedalsbanen (åpnet i 1927), ble i hovedsak anlagt med tanke på kraftverksutbyggingen i Nore.
Bakgrunn
Noreverkene omfatter i dag fire kraftverk; to store og to små: Nore I (1928, senere utvidet), 206 MW, Nore II (1946), 63 MW, Pålsbu kraftverk (2007), 6 MW og Rødberg kraftverk (2009), 3 MW. Verkene utnytter vann fra vassdrag som ligger i Nore og Uvdal kommune, Hol kommune, Eidfjord kommune og Ullensvang kommune, med et nedbørsfelt på ca. 2200 km².
Reguleringsområdet til Noreverkene omfatter blant annet de store magasinene Pålsbudammen, Tunhovddammen og Rødbergdammen. Dagens konsesjon for regulering av Numedalslågen ble i 2001 gitt til Numedals-Laugens Brukseierforening, som eies av alle kraftselskapene i Numedalslågen, med Statkraft som største aktør.
Nore I
Nore I ble anlagt som følge av Statens oppkjøp av Norefallene i 1907 etter et stortingsvedtak. Hensikten var å levere kraft til befolkningen, ikke industrien. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 363 m fra inntaket i Tunhovddammen (del av Numedalslågen), ned til tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal kommune, hvor den store nyklassisistiske kraftstasjonsbygningen ligger.
Kraftverket har i dag åtte doble peltonturbiner på horisontal aksel, og en installert effekt på 206 MW. De fire første aggregatene ble satt i drift i 1928 (der de to første turbinene ble levert av tyske J.M. Voith, de to neste turbinene av Kværner, og generatorene av tyske AEG). Hele anlegget var ferdig utbygget i 1955. Vannet ledes i dag ned til kraftstasjonsbygningen via kanaler i fjell, men opprinnelig ble dette gjort via en utvendig rørgate (som er bevart av industrihistoriske årsaker). Den karakteristiske kraftstasjonsbygningen er tegnet av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree og er fredet som et av kulturminnene i norsk kraftproduksjon.
Nore II
Nore II ble åpnet i 1946, og ligger ved Gvammen i Nore og Uvdal kommune, sør for Rødberg. Kraftverket utnytter vannet som allerede er brukt i Nore I, samt vannet i Uvdalselva, som blir samlet i magasinet Rødbergdammen, med et fall på ca. 100 meter. Nore II har installert to francis-aggregater med til sammen en effekt på 63 MW
Pålsbu kraftverk
Pålsbu kraftverk ligger mellom magasinene Pålsbudammen og Tunhovddammen, og utnytter fallet mellom dem på mellom 5 og 10 meter. Vannet som benyttes i produksjonen ble tidligere ikke nyttiggjort. Dette er et lite kraftverk med en installert effekt på ca 6 MW, og ble åpnet i 2007. Kraftverket har én kaplanturbin. Kraftverksbygningen er tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula.
Rødberg kraftverk
Rødberg kraftverk er det minste av de fire Noreverkene (installert effekt ca. 3 MW), og utnytter det vannet som likevel må slippes ut fra Rødbergdammen på grunn av krav til minstevannføring i Numedalslågen. Det er derfor plassert nedenfor Nore I og Rødbergdammen, og går dermed utenom Nore II. Kraftverket ble åpnet i 2009.
Galleri
Pålsbu kraftverk utnytter fallet mellom Pålsbudammen og Tunhovddammen, de to magasinene til Nore I. Kraftverket ligger like ved Pålsbudammen.Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Rødberg kraftverk, nedenfor Rødbergdammen, er det klart minste av de fire Noreverkene.Foto: Stig Rune Pedersen (2018)
Motiv fra Tunhovddammen, som er magasin for Nore I.Foto: Stig Rune Pedersen (2018)
Pålsbudammen er magasin for Nore I sammen med Tunhovddammen.Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Den utvendige rørgata til Nore I fra Tunhovddammen er ikke lenger i bruk (vannet føres i dag i kanal i fjell), men er likevel bevart.Foto: Stig Rune Pedersen (2018)
Motiv fra Nore I, med rallarmonumentet i forgrunnen.Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Rødbergdammen ved Nore I er magasin for Nore II.Foto: Stig Rune Pedersen (2007)
Motiv fra Rødbergdammen.Foto: Stig Rune Pedersen (2007)
De første generatorene til Nore I ble levert av tyske AEG med Numedalsbanen.Foto: NSB: Sluttrapport for Numedalsbanen, 1959
