Numedalsbanen

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk).

Bakgrunn

På et styremøte i NSB i februar 1917 forelå det et kostnadsoverslag for banen på 8.3 millioner kroner. Det formelle vedtaket i Stortinget om utbygging skjedde 3. august 1918, og da hadde anleggskostnadene økt til 12 millioner.

Det var aldri tvil om at bakgrunnen for vedtaket var den planlagte utbyggingen av Nore-kraftverkene. Det ville bli umulig å frakte det som skulle til med den veistandarden som eksisterte på den tiden. Banen skulle få skinner på 25 kg per løpemeter, som gav et akseltrykk på 9 tonn. Da Stortinget bevilget penger hadde man en antagelse om at Numedalsbanen skulle bli bindeledd mellom Sørlandsbanen og Bergensbanen. Slik ble det ikke; i stedet ble Bergensbanen ført over Ringerike og gjennom Hallingdal. Dermed ble Numedalsbanen etter hvert en sidebane til Sørlandsbanen.

Sterkeste stigning er 21.5 promille og høyeste punkt ligger 395 moh, rett før innkjøringen til Rødberg stasjon. Anlegget kom ikke for alvor igang før i mars 1921, det ble nedlagt 7 millioner arbeidstimer, og på det meste arbeidet hele 856 mann under den mest hektiske fasen (november 1923). Skinneleggingen foregikk om sommeren i 1924, 1925 og 1926, og det ble lagt mellom 350 og 400 meter hver dag. Lengste tunnel er på 630 meter. To arbeidere døde som følge av skader under byggingen av Numedalsbanen: Johan M. Bøe (død 1926) og Gulbrand Ravnsåsen (død 1927).

Banen ble høytidelig åpnet av kong Haakon 19 november 1927. De totale kostnadene hadde da økt til ca. 32 millioner kroner inkludert materiell. En del av finansieringen bestod av såkalte distriktsbidrag fra Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal kommuner på tilsammen 1.965.000 kroner, noe som var en stor økonomisk belastning på den tiden. Kongsberg kommune ytet 125.000, Drammen 80.000 og Buskerud fylke bevilget 1.200.000 kroner. Betydningen for byggingen av Nore-verket viste seg da hele 11.150 tonn ble fraktet på banen det første året. Det utgjorde 4300 vognlaster hvorav halvparten gikk til Noreanlegget.

Om åpningen av Numedalsbanen 19. november 1927

Faksimile fra Aftenposten 21. november 1927: Omtale av Numedalsbanens åpning.

Numedalsbanen ble offisielt åpnet 19. november 1927. Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.

Aftenposten omtalte åpningen i sin morgenutgave 21. november 1927, og beskrev turen opp til endestasjonen på Rødberg og åpningen slik (utdrag):

Skog og mark stod i fuld vinterpragt og flaggenes friske farver tog sig godt ut mot den hvite bakgrund. Paa de stationerne hvor toget gjorde ophold, var der fremmøtt mange folk i forhold til dalens sparsomme befolkning. … … Ved Gvammen blev toget paa grund av den sterke kurve ved Rødberg delt i to, som kom frem til Rødberg med 20 minutters mellemrom. Stationen var enkelt og vakkert pyntet med flag og barkranser. … Umiddelbart efter at kongetoget var kjørt ind, tok den egentlige aapningshøytidelighet sin begyndelse. Jernebanedirektør Aubert gav en historikk over Numedalsbanens tilblivelse. Statsråd Darre-Jenssen anmodet derefter Kongen om at erklære banen aapnet. Kongen lykønsket ingeniører, funktionærer og arbeidere til lykke med det fuldførte arbeide. … Han uttalte de beste ønsker for Numedalsbanens fremtid og erklærte banen aapnet for almindelig trafikk.

Togene

Veggli stasjon på Numedalsbanen.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bruhaug bru på Numedalsbanen i Rollag kommune. Brua, ferdigstilt i 1925, går over Numedalslågen.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Allerede før Andre verdenskrig kom den første motorvognen i trafikk. Fra 1948 gikk alle persontog med motorvogn, først med type 87 og senere med type 86. Unntaket var påsketrafikken hvor siste persontog med damplokomotiv gikk fra Rødberg til Kongsberg 2. påskedag 07. april 1969.

Etter 2. verdenskrig var følgende maskiner av type 21 mye brukt i godstog, nr. 206 (utrangert 24. mai 1955), nr. 207 (utrangert 22. juni 1971), 209 (utrangert 06. mai 1957), 225 (utrangert 22. oktober 1970) og nr. 252 (utrangert 22. juni 1971). Godstoget, Gt. 5397/5398, gikk for siste gang med damp 27. mai 1970. Dette var det siste regulære dampdrevne toget i NSBs regi. Det ble deretter noen turer med pukktog fra Svene pukkverk, men 7. november samme år var det definitivt slutt. Skiftetraktorer kom i bruk i 1969 og tok seg av godstrafikken fram til 1988. Det gikk mye i tømmer, flis og trelast.

Numedalsbanen fikk ikke den samme betydning som Bergensbanen hadde for Hallingdal, Dovrebanen for Gudbrandsdalen og Rørosbanen for Østerdalen, og trafikken ble aldri stor. Disse banene hadde et mye større trafikkgrunnlag for personer og gods. Numedalsbanen forble en sidebane som førte inn og ut av dalen sørfra, uten forbindelse videre. Men banen var viktig nok for dalens innbyggere.

Togrute for Numedalsbanen gjeldende fra 10. juni 1950

Pt. 2199 1234567 Kongsberg 10.03 Rødberg 11.50 kjører bare 10. juni til 27. august. Pt. 2191 1234567 Kongsberg 10.05 Rødberg 12.20 kjører fra 28. august. Gt. 5399 12345-7 Kongsberg 13.15 Rødberg 18.45 stans for skifting på Lampeland, Flesberg, Rollag, Veggli og Norefjord. Pt. 2197 123456- Kongsberg 15.05 Rødberg 17.20. Pt. 2193 1234567 Kongsberg 20.05 Rødberg 22.20.

Pt. 2194 1234567 Rødberg 6.30 Konsberg 8.55. Gt. 5398 -234567 Rødberg 7.25 Kongsberg 11.40. Pt. 2198 1234567 Rødberg 12.35 Kongsberg 14.49 kjører alle dager til 27. august deretter bare hverdager. Pt. 2196 ------7 Rødberg 15.00 Kongsberg 17.25. Pt. 2192 ------7 Rødberg 17.10 Kongsberg 19.45. Pt. 2192 123456- Rødberg 17.35 Kongsberg 19.49.

Kilde: Grafisk rutebok 10. juni 1950

Påskeruter 1959 ekstratog på Numedalsbanen

Pt. 7581 Oslo V. 7.45 Rødberg 12.00 kjører sø. 22/3 (palmesøndag), on. 25/3 og to. 26/3. Pt. 7589 Oslo V. 12.25 Rødberg 17.15 kjører on. 25/03.

Pt. 7584 Rødberg 13.40 Oslo V. 18.18 kjører ma. 30/03. Pt. 7584B Rødberg 13.15 Oslo V. 18.18 kjører ti. 31/03.

Påskeruter 1962 ekstratog på Numedalsbanen

Pt. 2199 Kongsberg 9.58 Rødberg 11.35 kjører fr. 13/4, ma 16/4, on. 18/4 og ma. 23/4. Pt. 7581 Oslo V. 7.28 Kongsberg 9.35 Rødberg 11.50 kjører lø. 14/4, sø. 15/4 (palmesøndag) og to. 19/4. Pt. 7533 Kongsberg 14.35 Rødberg 16.50 kjører on. 18/4.

Pt. 7572 Rødberg 11.55 Kongsberg 14.15 kjører ma 23/4. Pt. 7574 Rødberg 12.25 Kongsberg 14.50 Oslo V. 17.18 kjører ma. 23/4 og ti. 24/4. Pt. 7576 Rødberg 15.25 Kongsberg 17.50 kjører ma. 23/4. Pt. 7578 Rødberg 16.25 Kongsberg 18.50 kjører ma. 23/4. Pt. 7580 Rødberg 17.25 Kongsberg 19.50 Oslo V. 21.50 kjører ma. 23/4 og ti. 24/4. Pt. 7584 Rødberg 13.50 Kongsberg 15.55 Drammen 17.00 kjører ti. 25/4.

Nedleggelse av banen

Kittilsland holdeplass i Nore, høsten 2016.

Foto: Stig Rune Pedersen

De første signaler om nedleggelse av banen kom i 1954, og i 1968 ble betjeningen sløyfet på Svene, Lampeland, Djupdal, Rollag, Laugi og Norefjord. Da gjenstod Flesberg, Veggli og Rødberg. På 1980-tallet så det stadig mørkere ut tiltross for lokal mobilisering, og siste persontog var et faktum 31. desember 1988. Samme dag ble også persontrafikken på Valdresbanen nedlagt.

Etter 1989 har det gått noe godstrafikk i form av tømmer- og flistog fra Numedal Bruk i Flesberg og pukktog fra Svene. Fra 2013 har særlig tømmertransporten fra Flesberg tatt seg kraftig opp, og Jernbaneverket har oppgradert banen på den nedre delen for dette formålet (ferdigstilt i 2016). Den administreres nå som del av Sørlandsbanen øst. I alt ble ca. 50 000 sviller byttet ut.

Aftenposten beskrev siste tur med Numedalsbanen, nyttårsaften 1988, i sin morgenutgave mandag 2. januar 1989 (utdrag):

Lokfører Ivar Thovsen kjørte toget på Numedalsbanen for aller siste gang lørdag. Idag er han pensjonist. Men aldri har han kjørt et fullere tog på den 61 år gamle banen mellom Kongsberg og Rødberg, enn på sin egen og banens avskjedstur. Vi hadde over 600 passasjerer, og alt materiell var i bruk, det vil si seks vogner, sier han. I en av vognene hadde banens egne folk lukket seg inne for å markere avskjeden. I de øvrige fem var det fri gjennomgang, og aldri har det vært trangere om plassen. Likevel hadde både fele- og trekkspillere klart å få plass for å gi sitt akkompagnement til den stemningsfulle avskjeden.

I september 2013 fredet Riksantikvaren strekningen Rollag-Rødberg. Fredningen omfatter hele jernbaneanlegget med bygninger og skinner.

Galleri

AEG-generator til Noreverket lastet opp på Numedalsbanen ca. 1926.
Foto: Ukjent/NSB
Månedskort, Numedalsbanen, 1966.
Billett, Numedalsbanen Veggli-Svene, 1974.
Spiten holdeplass på Numedalsbanen, Kongsberg kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen
Numedalsbanen nær Pikerfoss holdeplass i Kongsberg kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen
Fløtterud holdeplass ovenfor Lampeland.
Foto: Stig Rune Pedersen
Numedalsbanen ved Svene kirke september 2012.
Foto: Stig Rune Pedersen
Bakkerud holdeplass i Flesberg kommune, april 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen
Plakat ved Numedalsbanen sør for Flesberg som forteller om at det kjøres godstrafikk til Flesberg høsten 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen
Numedalsbanen ved kommunegrensa mellom Flesberg og Rollag, april 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen
Numedalsbanen, støttemur i stein ved fylkesvei 40 i Djupdal i Rollag.
Foto: Stig Rune Pedersen
Undergang på Rollagsvegen, nær Rollag stavkirke.
Foto: Stig Rune Pedersen
Numedalsbanen ved Bruhaug i Rollag, juni 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen
Jernbanebru på Numedalsbanen over Nørdsteåe i sentrum av Veggli.
Foto: Stig Rune Pedersen
Skur ved Numedalsbanen like nord for Veggli.
Foto: Stig Rune Pedersen
Kjerre stasjon (holdeplass), Rollag kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen
Liten jernbanebro på Numedalsbanen over bekk ved Skagsoset i Nore, produsert av Vulkan i 1925.
Foto: Stig Rune Pedersen
Fossebrekke holdeplass på Numedalsbanen, helt sør i Nore og Uvdal kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen
Krysningspunkt, fv 116 og Numedalsbanen, vest for Kravikfjorden.
Foto: Stig Rune Pedersen
Norefjord stasjon (holdeplass) på Numedalsbanen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Rødberg stasjon, endestasjon for Numedalsbanen.
Foto: Stig Rune Pedersen