Norull: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Nordlands Aktieuldspinderi.jpg|[[Nordlands Aktieuldspinderi]] på Gulstad i [[Melbu]] ble første brikke i det som langt seinere ble til Norull|M. Hals, [[Stokmarknes]]}}

{{thumb|Annonse fra Nordlands forenede Uldvarefabriker i Lofotposten 22.07. 1901.jpg|En av [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabrikers]] første annonser med logo sto i [[Lofotposten]] 22. juli 1901.}}

Styret for [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabriker]] ble konstituert i Svolvær 29. april 1898.

== Melbu ==

Væreier og industrigründer [[Christian Frederiksen]]s firma var agent for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]], men fant at det ville være større lønnsomhet i å spinne ulla selv, i forhold til å sende råstoffet sørover for å få den tilbake ferdig-behandlet. Bønder og potensielle aksjonærer ble kontaktet, og i [[1892]] ble [[Nordlands Aktieuldspinderi]] opprettet på [[Melbu]]. Spinneriet ble en gedigen suksess. Ca. [[1896]]-[[1897]] ble det bestemt å bygge to nye fabrikker; en ved [[Bodø]] og den andre i [[Gausvik]] i  det som enda var [[Trondenes herred]]. Aksjer ble tegnet for ca. 300.000 og fredag 29. april 1898 fortalte [[Lofotposten]] at konstituerende generalforsamling ble avviklet i Svolvær samme dag. Aktieuldspinneriet på Gulstad i [[Hadsel kommune]] ble slått sammen med de to ny-anleggene til Nordlands forenede Uldvarefabriker (NUF). Lovene ble gjennomgått og vedtatt. Frederiksen redegjorde for sine overtakelser av tomter og fallrettigheter på Bertnes i Bodø så vel som i Gausvik. Disse overdro han – «uden Nogensomhelst personlig Fordel til Selskabet», som det heter i Lofotpostens referat 2. mai 1898. Fem styremedlemmer ble valgt: Chr. Frederiksen, Melbu, sakfører Kildal og lensmann Jæger fra Hadsel, handelsmann Gotaas på [[Sandtorg]] for Trondenes og ekspeditør Falch for Bodø. Her ser vi en av faktorene til at Frederiksen lyktes så godt med sine forehavender: Samarbeid med og bruk av lokale krefter.

En større aksjeutvidelse i NUF med formål å overta alle aksjer i Harstad Uldvarefabrik ble blant annet kunngjort i Morgenbladet 14. april 1918, og der tegningsliste var lagt ut i [[Senjens Privatbank]] for Harstad sin del. Formelt ble så Harstad Uldvarefabrik inkorporert i NUF fra og med 1. januar 1919, kunngjort i [[Norsk Kunngjørelsestidende]] nr. 249 den 28. juli [[1920]]. «Nordlands forenede» var nå blitt til fire bedrifter: Nordlands Aktieuldspinderi, Melbu, Bertnes Uldvarefabrik, Valosen ved Bodø, Gausvik Uldvarefabrik og Harstad Uldvarefabrik.

{{thumb|Annonse fra Gausvik Uldvarefabrik under Harstadutstillingen 1911.jpg|Gausvik Uldvarefabriks annonse i katalogen for [[Harstadutstillingen 1911]], der denne fabrikken fikk utstillingens diplom med sølvmedalje for tøy, tepper og garn.}}

Foran har vi sett at fabrikken i Gausvik var kommet i drift i løpet av år 1900. Driften her fulgte de samme bølger som utviklingen ellers skapte for næringa, helt til fabrikken brant ned i april [[1948]]. Da branntomta var rydda, forventet både styret og folket i Gausvik at en ny fabrikk ville reise seg. Det viste seg snart at slik skulle det ikke komme til å gå. Ett var at konjunkturene og forholdene innen denne form for tekstilindustri hadde gjennomgått en rivende utvikling med alt det innebar. Dessuten var Gausvik nå blitt «utenfor allfarvei». Tida gikk og intet skjedde.

== Byråkratisk politikk ==

I april 1953 tok saken en ny vending. Nå var det satt opp to alternative budsjett; for fabrikk i Gausvik og Kanebogen, like sør for Harstad sentrum. Alternativene var ikke veldig forskjellige. Gausvik-alternativet viste et kapitalbehov på ca. 7. 6 mill. mens Kanebogen krevde ca. 8.mill. Man ønsket å utvide aksjekapitalen fra «utenforstående» som at [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] ble påregnet å tegne seg for 300 000. Det slo imidlertid ikke til. Og da styret beregnet 24 000 mindre i overskudd fra Kanebogen, skjønner vi at det fortsatt hadde fokus på Gausvik.  

Det var ikke like populært med «ulldottene» som kom ut fra bedriftens kloakkanlegg. At ulla klebet seg på trosser og treverk var nå en ting, verre var det at den kom inn i kjølevannsystemet til båter som lå inne i Harstadhamn. Da sørget disponenten for å få bygge inn et filter til å samle opp ullrestene før de løp ut i havna.

== «Så går det nedad» ==

Nedgangen startet ved inngangen til [[1960]]-åra. Våren [[1965]] ble det berammet styremøte 19. mai fordi oppfølgeren til Utbyggingsfondet for Nord-Norge; [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DUF), ville ha et «ekstraordinært møte for å behandle anmodningen om økonomisk hjelp til NUF som var på falittens rand. Krisa var reell nok. Underskuddet var nå 1,2 mill. og utbyggingsfondets underdirektør Jackbo fortalte at fondet ikke dekket underskudd. Kunne de 110 arbeidsplassene som sto i spill reddes? Direktør Riis uttalte at driften gikk som normalt, ingen var oppsagt, man avventet DUF-møtets resultat.

*Kristiansen, Gunnar E.: «Et nordnorsk industrieventyr (del II)» i Harstad Tidende 29. desember 2018

[[Kategori:Hadsel kommune]]

[[Kategori:Melbu]]

[[Kategori:Bodø kommune]]

[[Kategori:Harstad kommune]]

[[Kategori:Gausvik]]

[[Kategori:Ullvarefabrikker]]

[[Kategori:Norull]]

[[Kategori:Etableringer i 1898]]

[[Kategori:Opphør i 1965]]