Odleif Saksberg: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Også i Gjøvik, og til dels i [[Tverrdalene (Gjøvik)|Tverrdalene]], ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til ''menns'' liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på [[Digitalarkivet]] i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet. | Også i Gjøvik, og til dels i [[Tverrdalene (Gjøvik)|Tverrdalene]], ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til ''menns'' liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på [[Digitalarkivet]] i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read? | *[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5052&uid=ny&idx_side=-25 1910: Klokkerbok for Biri/Snertingdal 1906-1919 (Digitalarkivet), fødte 1910 (gå til side 27): Odleif, født 19/10, døpt 25/12, sønn av dagarbeider Sigurd Olsen Saxberg og Anne Andersdatter, bosatt på Skunberg. Faddere: kone Ingeborg Saxberg, enke Mathea H. Rønningen, gardbruker Johan M. Saksberg, gardbruker Ole O. Saksberg og hjemmeværende dagarbeider Kristian F. Ødegaarden.] | ||
*1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i [[Årbok for Gjøvik]] 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne. | *1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i [[Årbok for Gjøvik]] 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne. | ||
*1942: Adressebok for Gjøvik og Vardal 1942: O. Saksberg bodde i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] 9 på Gjøvik, fabrikkarbeider, inntekt 3750 kr, 0 formue. | *1942: Adressebok for Gjøvik og Vardal 1942: O. Saksberg bodde i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] 9 på Gjøvik, fabrikkarbeider, inntekt 3750 kr, 0 formue. | ||
Sideversjonen fra 19. okt. 2010 kl. 08:47
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider og deleier i en lastebil. Saksberg ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund. De fikk tre barn og bygde ca. 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus.
Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever og når vi er borte?
Kilder og litteratur
I en storby som Oslo kom det årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. Bodil Stenseth har gjort i boka om bygården Jacob Aalls gate 13. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder?
Også i Gjøvik, og til dels i Tverrdalene, ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til menns liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på Digitalarkivet i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet.
- 1910: Klokkerbok for Biri/Snertingdal 1906-1919 (Digitalarkivet), fødte 1910 (gå til side 27): Odleif, født 19/10, døpt 25/12, sønn av dagarbeider Sigurd Olsen Saxberg og Anne Andersdatter, bosatt på Skunberg. Faddere: kone Ingeborg Saxberg, enke Mathea H. Rønningen, gardbruker Johan M. Saksberg, gardbruker Ole O. Saksberg og hjemmeværende dagarbeider Kristian F. Ødegaarden.
- 1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i Årbok for Gjøvik 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne.
- 1942: Adressebok for Gjøvik og Vardal 1942: O. Saksberg bodde i Trondhjemsvegen 9 på Gjøvik, fabrikkarbeider, inntekt 3750 kr, 0 formue.