Odleif Saksberg
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider og deleier i en lastebil. Saksberg ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund. De fikk tre barn og bygde ca. 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus.
Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever og når vi er borte?
Forsøk på en kort biografi med sideblikk
19. oktober 1910 ble Sigurd og Anne Saksbergs sønn født. De kalte han Odleif, noe som var et motenavn på denne tida. Bare i Snertingdalen var det åtte andre gutter som fikk dette navnet i tjueårsperioden 1897-1918. Ifølge Norsk personnnamnleksikon var navnet "Nytta på Island i mellomalderen, men er usikkert heimla her i landet." De første "moderne" odleifene kom på 1870-tallet, og skreiv seg enten Oddleiv, Oddleif eller Odleif.
Odleif ble født på garden Skunberg, der mora var tjenestejente. Faren Sigurd var fra nabogarden Saksberg. Tilsynelatende var det derfor naboer som hadde stifta denne familien, men Anne hadde ikke bodd lenge i Snertingdalen. Hun var fra Steinsetbygda i en. Kanskje kom hun gående gjennom Torpa, bygda mellom, for å søke seg tjeneste? Mange av bygdene ved Mjøsa hadde også sæter i Etnedalen. Det kan være ei anna forklaring på at Anne kom til Snertingdalen og Skunberg.
Kilder, men også litteratur?
I en storby som Oslo kom det i første halvdel av 1900-tallet årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. Bodil Stenseth har gjort i boka om bygården Jacob Aalls gate 13. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder?
Også i Gjøvik, og til dels i Tverrdalene, ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til menns liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på Digitalarkivet i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet.
- 1910: Kirkebok for Snertingdal 1906-1919 (Digitalarkivet), fødte 1910 (gå til side 27): Odleif, født 19/10, døpt 25/12, sønn av dagarbeider Sigurd Olsen Saxberg og Anne Andersdatter, bosatt på Skunberg. Faddere: kone Ingeborg Saxberg, enke Mathea H. Rønningen, gardbruker Johan M. Saksberg, gardbruker Ole O. Saksberg og hjemmeværende dagarbeider Kristian F. Ødegaarden.
- 1913: Samme kirkebok: Søstera Ragna blir født, og ifølge kirkeboka bor familien da på Drogset. Faren Sigurd er titulert som gardbruker. Etter Norske Gardsbruk 1957 kjøpte faren garden 1911 av Hans Kværnstuen. I panteregisteret (også i Digitalarkivet, men ikke lenkbart) er det imidlertid tinglyst skjøte fra Ole Larsen Onsrud til Sigurd Saksberg først i 1917.
- 1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i Årbok for Gjøvik 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne.
- 1942: Adressebok for Gjøvik og Vardal 1942: O. Saksberg bodde i Trondhjemsvegen 9 på Gjøvik, fabrikkarbeider, inntekt 3750 kr, 0 formue.