Olaf Nordhagen: Forskjell mellom sideversjoner
| (21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Olaf Nordhagen|Johan Olaf Brochmann Nordhagen]]''' (født [[16. mars]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[6. november]] [[1925]] i [[Trondheim]]) var [[arkitekt]], ingeniør og kunstner. Blant sin store produksjon og brede virke, som omfattet blant annet skoler, kraftstasjoner og kirker, er han særlig kjent som leder av restaureringsarbeidet ved [[Nidarosdomen|domkirken i Trondheim]] fra 1909, og fra 1913 som professor ved [[ | {{thumb|Olaf Nordhagen.jpg|Olaf Nordhagen, tatt i årene før han døde, bare 42 år gammel.|[[Oslo Museum]]|1920–1925}} | ||
'''[[Olaf Nordhagen|Johan Olaf Brochmann Nordhagen]]''' (født [[16. mars]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[6. november]] [[1925]] i [[Trondheim]]) var [[arkitekt]], ingeniør og kunstner. Blant sin store produksjon og brede virke, som omfattet blant annet skoler, kraftstasjoner og kirker, er han særlig kjent som leder av restaureringsarbeidet ved [[Nidarosdomen|domkirken i Trondheim]] fra 1909, og fra 1913 som professor ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH). | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Nordhagen var sønn av grafiker Johan Nordhagen (1856–1956) og Christine Magdalene Brochmann Johansen (1858–1933). Han vokste opp i Kristiania, og ved [[Folketellingen 1885|folketellingen i 1885]] er familien registert til [[Bjerregaards gate]] 3, i [[folketellingen i 1891]] i [[Frølichbyen]] i [[Geitmyrsveien]] 48 mens i 1900 i [[Middelthuns gate]] 16. | |||
Han hadde også tette bånd til farens hjembygd [[Ringsaker]] og hadde nok arvet mye av farens tegnetalent. Allerede som ganske ung laget han skisser av [[Ringsaker kirke]] og [[domkirkeruinene på Hamar]]. | |||
Fra 1898 var han elev ved [[Christiania tekniske skole]], hvor han ble uteksaminert i 1902 som bygningsingeniør. Han var deretter i årene 1902 til 1905 assistent hos arkitekt [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og hospitant ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige kunst- og haandverksskole]] i Kristiania under arkitekt [[Herman Major Schirmer]]. Hos Greve arbeidet han med fløyene til den nye hovedbygningen til NTH på Gløshaugen | |||
Han var deretter elev et år ved Kunstakademiet i [[København]] under professor Martin Nyrop som han også arbeidet som assistent for, og arbeidet med Københavns rådhus. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Villa Kroken Trondheim interiør.png|Fra Nordhagens egen bolig, han tegnet også møblene og interiøret.|[[Fotograf Schrøder|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]|1934}} | |||
Etter oppholdet i København, åpnet han egen praksis som arkitekt i hovedstaden og var aktiv med i flere arkitektkonkurranser. Han fikk første premie og stod for utførelsen av Bergens offentlige bibliotek (1906), Artillerikasernen på Akershus festning og Kråkerøy kirke ved Fredrikstad (begge 1908). | |||
I 1908 vant han også konkurransen om Nidarosdomens vestfront, og ble da kunstnerisk ansvarlig for restaureringsarbeidene i 1909, bare 24 år gammel. Fra 1913 var han professor i bygningskunst ved NTH. Begge stillingene hadde han frem til sin død. Flere av Nordhagens idéer ble realisert og i stedet for en ren rekonstruksjon, var hans idder bygget på selvstendige tolkninger av gotikken. Dette gjorde at han var kontroversiell i sin samtid, men hans arbeider ble likevel liggende som en rettesnor for gjenreisingen. | |||
7. april 1909 giftet han seg med Thora Hval (1887–1960) i [[Ådal kommune|Ådal]]. De fikk seks sønner sammen. | |||
Blant sine mange arbeider i Trondheim, sto han også bak egen bolig, villa Kroken i [[Kronprins Olavs allé (Trondheim)|Kronprins Olavs allé]] 16 på Nidarø, oppført i 1913. Han sto også bak møblene og interiøret. | |||
== Utvalgte arbeider == | |||
{{thumb|Vemork kraftverk plakett.JPG|Olaf Nordhagens navn er å finne på denne plaketten inne i turbinhallen til det opprinnelige [[Vemork kraftverk]] på Rjukan.|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
=== Offentlig bygninger === | |||
* [[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], oppført 1908 | |||
* Bergen offentlige bibliotek, vinner av konkurranse 1906, oppført 1913–1917 | |||
* Trondheims Fylkesmannsbolig, Elvegaten 17, oppført 1912-1917 | |||
* Ila skole i Trondheim, oppført 1921 | |||
=== Kraftverk === | |||
* [[Vemork kraftverk]], Rjukan, oppført 1911 | |||
* Årlifoss kraftverk, Notodden, oppført 1912-1915 | |||
* [[Såheim kraftverk]] i [[Vestfjorddalen]], sammen med [[Thorvald Astrup]], oppført 1915 | |||
* Glomfjord kraftverk, oppført 1918 | |||
* Follafoss kraftverk. oppført 1922-1923 | |||
=== Kirker === | |||
* Kråkerøy kirke, oppført 1909 som en enkel romansk-inspirert stenkirke | |||
* Uskedal kirke i [[Kvinnherad]], oppført 1914 | |||
* Narvik kirke, oppført 1925 | |||
* Skare kapell i [[Odda]], oppført 1926 | |||
=== Andre større arbeider === | |||
* Namsos sparebank, oppført 1914-1916 | |||
* Frimurerlogens forsamlingslokale i Bodø, oppført 1923-1930). | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths="250" heights="250"> | <gallery widths="250" heights="250"> | ||
Fil:Slidredomen plantegning Nordhagen 1905.jpg|Plantegning av [[Slidredomen]] fra 1905.{{byline|[[Riksantikvaren]]}} | |||
Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] (1908).{{byline|Harald Moberg/[[Oslo Museum]]|1975}} | Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] (1908).{{byline|Harald Moberg/[[Oslo Museum]]|1975}} | ||
Fil:4105. Fredrikstad. Kraakerøy kirke. - no-nb digifoto 20151009 00154 bldsa PK06530.jpg|[[Kråkerøy kirke]] (1911).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | Fil:4105. Fredrikstad. Kraakerøy kirke. - no-nb digifoto 20151009 00154 bldsa PK06530.jpg|[[Kråkerøy kirke]] (1911).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | ||
Fil:Fredrikstad, Kråkerøy kirke interiør No-nb digibok 2012101907001 0113 1.jpg|Fra interiøret til Kråkerøy kirke.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1914}} | |||
Fil:Vemork.jpg|[[Vemork kraftstasjon]] ved [[Rjukan]] (1911).{{byline|Siri Iversen|2010}} | Fil:Vemork.jpg|[[Vemork kraftstasjon]] ved [[Rjukan]] (1911).{{byline|Siri Iversen|2010}} | ||
Fil:Bergen off bibliotek.png|Bergen offentlig bibliotek (1913–1917).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1940}} | Fil:Bergen off bibliotek.png|Bergen offentlig bibliotek (1913–1917).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1940}} | ||
Fil:Uskedal kirke No-nb digibok 2012051805073 0432 1.jpg|Uskedal kirke (1914).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924}} | |||
Fil:Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg|[[Såheim kraftverk]] i [[Vestfjorddalen]] (1915), sammen med [[Thorvald Astrup]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | Fil:Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg|[[Såheim kraftverk]] i [[Vestfjorddalen]] (1915), sammen med [[Thorvald Astrup]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
Fil:1541 Trondhjem, Ilen skole - no-nb digifoto 20150622 00217 bldsa PK19062.jpg|Ila skole på [[Ila (Trondheim)|Ila]] i [[Trondheim]] (1921).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | Fil:1541 Trondhjem, Ilen skole - no-nb digifoto 20150622 00217 bldsa PK19062.jpg|Ila skole på [[Ila (Trondheim)|Ila]] i [[Trondheim]] (1921).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | ||
| Linje 21: | Linje 65: | ||
* [https://snl.no/Olaf_Brochmann_Nordhagen Olaf Brochmann Nordhagen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Olaf_Brochmann_Nordhagen Olaf Brochmann Nordhagen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://nkl.snl.no/Olaf_Nordhagen Olaf Nordhagen] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | * [https://nkl.snl.no/Olaf_Nordhagen Olaf Nordhagen] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* {{hbr1-1|pf01036846000361|Olaf Nordhagen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Nordhagen, Olaf}} | {{DEFAULTSORT:Nordhagen, Olaf}} | ||
Nåværende revisjon fra 28. okt. 2021 kl. 12:27
Johan Olaf Brochmann Nordhagen (født 16. mars 1883 i Kristiania, død 6. november 1925 i Trondheim) var arkitekt, ingeniør og kunstner. Blant sin store produksjon og brede virke, som omfattet blant annet skoler, kraftstasjoner og kirker, er han særlig kjent som leder av restaureringsarbeidet ved domkirken i Trondheim fra 1909, og fra 1913 som professor ved Norges tekniske høgskole (NTH).
Bakgrunn
Nordhagen var sønn av grafiker Johan Nordhagen (1856–1956) og Christine Magdalene Brochmann Johansen (1858–1933). Han vokste opp i Kristiania, og ved folketellingen i 1885 er familien registert til Bjerregaards gate 3, i folketellingen i 1891 i Frølichbyen i Geitmyrsveien 48 mens i 1900 i Middelthuns gate 16.
Han hadde også tette bånd til farens hjembygd Ringsaker og hadde nok arvet mye av farens tegnetalent. Allerede som ganske ung laget han skisser av Ringsaker kirke og domkirkeruinene på Hamar.
Fra 1898 var han elev ved Christiania tekniske skole, hvor han ble uteksaminert i 1902 som bygningsingeniør. Han var deretter i årene 1902 til 1905 assistent hos arkitekt Bredo Greve og hospitant ved Den kongelige kunst- og haandverksskole i Kristiania under arkitekt Herman Major Schirmer. Hos Greve arbeidet han med fløyene til den nye hovedbygningen til NTH på Gløshaugen
Han var deretter elev et år ved Kunstakademiet i København under professor Martin Nyrop som han også arbeidet som assistent for, og arbeidet med Københavns rådhus.
Virke
Etter oppholdet i København, åpnet han egen praksis som arkitekt i hovedstaden og var aktiv med i flere arkitektkonkurranser. Han fikk første premie og stod for utførelsen av Bergens offentlige bibliotek (1906), Artillerikasernen på Akershus festning og Kråkerøy kirke ved Fredrikstad (begge 1908).
I 1908 vant han også konkurransen om Nidarosdomens vestfront, og ble da kunstnerisk ansvarlig for restaureringsarbeidene i 1909, bare 24 år gammel. Fra 1913 var han professor i bygningskunst ved NTH. Begge stillingene hadde han frem til sin død. Flere av Nordhagens idéer ble realisert og i stedet for en ren rekonstruksjon, var hans idder bygget på selvstendige tolkninger av gotikken. Dette gjorde at han var kontroversiell i sin samtid, men hans arbeider ble likevel liggende som en rettesnor for gjenreisingen.
7. april 1909 giftet han seg med Thora Hval (1887–1960) i Ådal. De fikk seks sønner sammen.
Blant sine mange arbeider i Trondheim, sto han også bak egen bolig, villa Kroken i Kronprins Olavs allé 16 på Nidarø, oppført i 1913. Han sto også bak møblene og interiøret.
Utvalgte arbeider
Offentlig bygninger
- Artillerikasernen på Akershus festning, oppført 1908
- Bergen offentlige bibliotek, vinner av konkurranse 1906, oppført 1913–1917
- Trondheims Fylkesmannsbolig, Elvegaten 17, oppført 1912-1917
- Ila skole i Trondheim, oppført 1921
Kraftverk
- Vemork kraftverk, Rjukan, oppført 1911
- Årlifoss kraftverk, Notodden, oppført 1912-1915
- Såheim kraftverk i Vestfjorddalen, sammen med Thorvald Astrup, oppført 1915
- Glomfjord kraftverk, oppført 1918
- Follafoss kraftverk. oppført 1922-1923
Kirker
- Kråkerøy kirke, oppført 1909 som en enkel romansk-inspirert stenkirke
- Uskedal kirke i Kvinnherad, oppført 1914
- Narvik kirke, oppført 1925
- Skare kapell i Odda, oppført 1926
Andre større arbeider
- Namsos sparebank, oppført 1914-1916
- Frimurerlogens forsamlingslokale i Bodø, oppført 1923-1930).
Galleri
Plantegning av Slidredomen fra 1905.Foto: Riksantikvaren
Kråkerøy kirke (1911).Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1930).
Fra interiøret til Kråkerøy kirke.Foto: Nasjonalbiblioteket (1914).
Bergen offentlig bibliotek (1913–1917).Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1940).
Uskedal kirke (1914).Foto: Nasjonalbiblioteket (1924).
Såheim kraftverk i Vestfjorddalen (1915), sammen med Thorvald Astrup.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1954).
Narvik kirke (1922-1925).Foto: Nasjonalbiblioteket (1963).
Kilder
- Olaf Nordhagen hos Artemisia
- Olaf Nordhagen] i Norsk biografisk leksikon
- Olaf Brochmann Nordhagen i Store norske leksikon
- Olaf Nordhagen i Norsk kunstnerleksikon
- Olaf Nordhagen i Historisk befolkningsregister.