Ringsaker kirke
| Ringsaker kirke | |
|---|---|
| |
Foto: Hans Hosar (2013).
| |
| Sted: | Moelv |
| Byggeår: | 1100-tallet |
| Endringer: | Utvida på 1200-tallet, utbedringer på 1600-tallet. Restaurert 1959–1965. |
| Via til: | Olav den hellige |
| Kirkegård: | Ringsaker kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Ringsaker |
| Prestegjeld: | Ringsaker |
| Fellesråd: | Ringsaker |
| Sokn: | Ringsaker |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Prekestol: | Fra 1704, laget av Lars Jensen Borg |
| Døpefont: | Fra 1704, laget av Lars Jensen Borg |
| Altertavle: | Alterskap fra 1520-åra, belgisk. |
| Sitteplasser: | 400 |
Ringsaker kirke i utkanten av Moelv er ei steinkirke fra 1100-tallet med senere utvidelser. Den er soknekirke for Ringsaker sokn, og var tidligere hovedkirke for Ringsaker prestegjeld. Kirken ble reist på 1100-tallet, og ble via til Olav den hellige. I andre halvdel av 1200-tallet ble det tilføyd tverrskip, og koret ble utvida i gotisk stil. Den er bygd i kalkstein. Tårnspiret en ser i dag er fra 1652, med utbedringer fra 1694.
Det er usikkert akkurat når kirka ble reist, men det ser ut til å være grunn til å plassere den rundt 1150. Det er også grunn til å anta at det har vært en eldre kirke der, og at det kan være slik at de eldste delene er fra denne og dermed kan dateres til 1000-tallet.
I middelalderen var den et viktig sted for pilegrimer på vei mot Nidaros, og med en ny oppblomstring av pilegrimer langs den gamle leden har dette i senere år tatt til igjen. Vi vet at kirka var via til Olav den hellige. Dett nevnes av Peter Gervasius som i 1327 leda de pavelige tiendeinnsamlerne i Norden, og som omtalte den som Ecclesia Beati Olavi de Ringhisagger.
Kirka er kjent for god akustikk, og er derfor et ynda sted for konserter og musikkinnspillinger.
Bygningen
Ringsaker kirke er bygd som en basilika, og skal være inspirert av Gamle Aker kirke. Den opprinnelige kirka hadde skip omtrent som det er i dag, mens koret var noe mindre. Samtidig som koret ble utvida, tilføyde man også tverrarmene slik at man fikk ei korskirke. De romanske buene ble da erstatta av spisse, gotiske buer.
Det ser ut til at det opprinnelig var en høy og smal vindusåpning på midten av sørveggen, og på hver side av den sirkelrunde lysåpninger. Dette er ikke uvanlig i Danmark, men det er det eneste kjente eksempelet på sirkelglugger i Norge. Det ble satt inn to store vinduer, ett i nordveggen og ett i sørveggen, i 1697. Det på sørveggen kan ha vært en utvidelse av et eldre vindu.
Spiret
Vi vet at det opprinnelig var en enkel, normannisk tårnhatt på kirka. I 1594 ble det bygd spir, og en Matz Tårnbygger sto bak dette. I 1652 måtte det bygges opp på nytt, og prestesønnen Wærner Olsssøn fra Nes, som var byggmester, gjorde den jobben. Hvor godt han gjorde den kan diskuteres, for den 22. september 1669 blåste spiret ned. I 25 år sto kirka uten spir, inntil Oluf Iversen Helmen fra Gran bygde spiret som står i dag.
I 1841 ble det lagt nye spon på spiret, og det ble tjærebredd.
Interiør
Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-åra, og ble gitt som gave av Ansten Jonsson Schonck, som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste katolske soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene Brockenhuus og Gyldenhorn.
Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av Lars Jenssøn Borg fra Christiania og bemalt av Hans Brun. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til Nordiska Museet i Stockholm. I 1937 ble det deponert i Norsk Folkemuseum.
I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av innvielseskorsene. På en av pillarene under tårnet ser man et våpenskjold, som minner sterkt om slekta Bolts våpen, men som er delt på skrå og ikke rett slik vi er vant til i deres våpen. Et kalkmaleri på vestveggen i det nordre tverrskipet viser krigsskip under fulle seil, og har blitt knytta til slekta Handingmann på Skapal.
I søndre tverrskip finner man et epitafium fra 1632 og tolv presteportretter. Fra samme århundre er krusifikset over korbua, som ble skåret av Johannes Lauritsen Skraastad fra Vang på Hedmarken i 1683.
Glassmaleriene er av nyere dato. De ble laget av Borgar Hauglid i 1959. I søndre tverrskip er det Jomfru Maria som er hovedpersonen, og i nordre tverrskip St. Olav. I 2009 ble det innreda et Mariakapell i nordre tverrskip. Dette er uvanlig for en luthersk kirke, men illustrerer godt kirkas historie som katolsk soknekirke gjennom flere hundre år.
Det første orgelet i kirka ble gitt av prestefrua Margarita Pave i 1686. Det ble flytta til Brøttum kirke i 1796.
Galleri
Tegning av Andreas Wulfsberg Grøtting, 1842.
Foto: Hans Hosar (2013).
Tårnspiret sto ferdig i 1694.Foto: Hans Hosar (2013).
Her ser man kirkas plassering i landskapet ned mot Mjøsa.Foto: Olaf Martin Peder Væring
Koret med alterskap fra 1520-åra og preikestolen fra 1704.Foto: Carl Normann
Alterskapet, øverst lukka og nede med fløyene utslått.Foto: Carl Normann
Litteratur
- Ringsaker kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Enemo, Egil og Trond Røhnebæk: Kirker i Ringsaker. Utg. Brøttum historielag, Nes historielag, Ringsaker historielag og Veldre historielag. 2011. 93 s. ISBN 978-82-995895-4-3. 2. utg. Merknad: 1. utg. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.