Olaf Nordhagen

Johan Olaf Brochmann Nordhagen (født 16. mars 1883 i Kristiania, død 6. november 1925 i Trondheim) var arkitekt, ingeniør og kunstner. Blant sin store produksjon og brede virke, som omfattet blant annet skoler, kraftstasjoner og kirker, er han særlig kjent som leder av restaureringsarbeidet ved domkirken i Trondheim fra 1909, og fra 1913 som professor ved Norges tekniske høgskole (NTH).

Olaf Nordhagen
Foto: Oslo Museum (1920–1925).

Bakgrunn

Nordhagen var sønn av grafiker Johan Nordhagen (1856–1956) og Christine Magdalene Brochmann Johansen (1858–1933). Han vokste opp i Kristiania, men hadde også tette bånd til farens hjembygd Ringsaker og hadde nok arvet mye av farens tegnetalent. Allerede som ganske ung laget han skisser av Ringsaker kirke og domkirkeruinene på Hamar.

Fra 1898 var han elev ved Christiania tekniske skole, hvor han ble uteksaminert i 1902 som bygningsingeniør. Han var deretter i årene 1902 til 1905 assistent hos arkitekt Bredo Greve og hospitant ved Den kongelige kunst- og haandverksskole i Kristiania under arkitekt Herman Major Schirmer. HOs Greve arbeidet han med fløyenen til den nye hovedbygningen til NTH på Gløshaugen

Han var deretter elev et år ved Kunstakademiet i København under professor Martin Nyrop som han også arbeidet som assistent for, og arbeidet med Københavns rådhus.

Virke

Etter oppholdet i København, åpnet han egen praksis som arkitekt i hovedstaden og var aktiv med i flere arkitektkonkurranser. Han fikk første premie og stod for utførelsen av Bergens offentlige bibliotek (1906), Artillerikasernen på Akershus festning og Kråkerøy kirke ved Fredrikstad (begge 1908).

I 1908 vant han også konkurransen om Nidarosdomens vestfront, og ble da kunstnerisk ansvarlig for restaureringsarbeidene i 1909, bare 24 år gammel. Fra 1913 var han professor i bygningskunst ved NTH. Begge stillingene hadde han frem til sin død.

7. april 1909 giftet han seg med Thora Hval (1887–1960) i Ådal.

Galleri

Kilder