Olaug Pedersdatter Berg (1684–1757): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
Ekteparet bosatte seg på [[Kongsberg]], der Ole skal ha vært en av de største kjørselsforpakterne mellom 1711 og 1720, og han skapte seg en formue på grunnlag av dette.<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Berg/6000000001430647991 Geni.com: Ole Pedersøn Berg]</ref> Omkring 1720 kjøpte de imidlertid gården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] og flyttet tilbake til [[Eiker]]. De skal også ha eid gårdene [[Foterud (Øvre Eiker)|Foterud]], [[Volstad (Øvre Eiker)|Volstad]], [[Kirkeås (Øvre Eiker)|Kirkeås]], [[Horgen gård (Eiker)|Horgen]] og [[Søndre Måsnes (Øvre Eiker)|Søndre Måsnes]], alle på [[Eiker]].
Ekteparet bosatte seg på [[Kongsberg]], der Ole skal ha vært en av de største kjørselsforpakterne mellom 1711 og 1720, og han skapte seg en formue på grunnlag av dette.<ref>[https://www.geni.com/people/Ole-Berg/6000000001430647991 Geni.com: Ole Pedersøn Berg]</ref> Omkring 1720 kjøpte de imidlertid gården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] og flyttet tilbake til [[Eiker]]. De skal også ha eid gårdene [[Foterud (Øvre Eiker)|Foterud]], [[Volstad (Øvre Eiker)|Volstad]], [[Kirkeås (Øvre Eiker)|Kirkeås]], [[Horgen gård (Eiker)|Horgen]] og [[Søndre Måsnes (Øvre Eiker)|Søndre Måsnes]], alle på [[Eiker]].


Da Ole Pedersen døde i 1741, hadde boet en nettoverdi av hele 8.621 riksdaler, og halvparten av dette tilfalt Olaug. Alt samme år inngikk hun en avtale med [[Niels Christensen (ca.1694-1744)|Niels Christensen]] om forpaktning av Bergs nabogård [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]],<ref>[[Redigerer Kjeldearkiv:Besigtigelsesforretning på gården Sem 1743|Besiktigelse av Sem 15/8-1743]]</ref> og et par år etter kjøpte hun denne gården, som hadde en landskyld på hele 7 skippund. Dermed var hun antakelig på dette tidspunktet den største jordeieren på [[Eiker]].  
Da Ole Pedersen døde i 1741, hadde boet en nettoverdi av hele 8.621 riksdaler, og halvparten av dette tilfalt Olaug. Alt samme år inngikk hun en avtale med [[Niels Christensen (ca.1694-1744)|Niels Christensen]] om forpaktning av Bergs nabogård [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]],<ref>[[Kjeldearkiv:Besigtigelsesforretning på gården Sem 1743|Besiktigelse av Sem 15/8-1743]]</ref> og et par år etter kjøpte hun denne gården, som hadde en landskyld på hele 7 skippund. Dermed var hun antakelig på dette tidspunktet den største jordeieren på [[Eiker]].  


Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)|Peder Anchersen]] nevner henne i sin innberetning om [[Eiker prestegjeld]]: ''«Selve Gaarden Sem beboer, bruger og eyer nu en Bonde-Enke, der ikke heller andeledes opfører sig, end som hendes Stand egner og anstaaer, ligesom andre Bønder, som eyer det øfrige Gods.»''<ref>[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)]</ref> Det var utvilsomt ment som et kompliment til Olaug og et spark til andre oppkomlinger, som gjerne brukte mye penger på luksusvarer og fornøyelser.
Sogneprest [[Peder Anchersen (død 1749)|Peder Anchersen]] nevner henne i sin innberetning om [[Eiker prestegjeld]]: ''«Selve Gaarden Sem beboer, bruger og eyer nu en Bonde-Enke, der ikke heller andeledes opfører sig, end som hendes Stand egner og anstaaer, ligesom andre Bønder, som eyer det øfrige Gods.»''<ref>[[Kjeldearkiv:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)]]</ref> Det var utvilsomt ment som et kompliment til Olaug og et spark til andre oppkomlinger, som gjerne brukte mye penger på luksusvarer og fornøyelser.


I 1747 solgte Olaug halvparten av [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] til Anders Christensen Ager, som tidligere samme år hadde giftet seg med den yngste datteren, Margrethe.<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse i Haug kirke 14/2-1747: Soldat Anders Christensen Agger og Margrete Olsd. Semb</ref> Den andre halvdelen beholdt hun selv fram til 1750, da hun solgte den til sønnen Ole. De siste årene av livet var hun antakelig liørekone på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]].  
I 1747 solgte Olaug halvparten av [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] til Anders Christensen Ager, som tidligere samme år hadde giftet seg med den yngste datteren, Margrethe.<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse i Haug kirke 14/2-1747: Soldat Anders Christensen Agger og Margrete Olsd. Semb</ref> Den andre halvdelen beholdt hun selv fram til 1750, da hun solgte den til sønnen Ole. De siste årene av livet var hun antakelig liørekone på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]].  

Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 17:59

Olaug Pedersdatter var en av Eikers største eiendomsbesittere på første halvdel av 1700-tallet. Hun var født i 1684 på gården Nesthorne og var datter av Peder Clausen og Mari Jensdatter. I 1703 ble hun gift med Ole Pedersen fra Kårtvet på Fiskum.[1]. De fikk flere barn:[2]

  • Maren Olsdatter, født 1705, gift med Mads Nielsen Mosnes
  • Peder Olsen, født 1705
  • Hans Olsen, født 1709
  • Lars Olsen, født 1710
  • Ole Olsen, født 1713[3]
  • Marthe Olsdatter, født 1718, gift med Niels Olsen Bryn
  • Marie Olsdatter, født 1720, gift med Simen Hansen Wolstad
  • Børger Olsen, født 1720[4]
  • Malene Olsdatter, født 1726[5]
  • Margrete Olsdatter, født 1728[6]

Ekteparet bosatte seg på Kongsberg, der Ole skal ha vært en av de største kjørselsforpakterne mellom 1711 og 1720, og han skapte seg en formue på grunnlag av dette.[7] Omkring 1720 kjøpte de imidlertid gården Berg og flyttet tilbake til Eiker. De skal også ha eid gårdene Foterud, Volstad, Kirkeås, Horgen og Søndre Måsnes, alle på Eiker.

Da Ole Pedersen døde i 1741, hadde boet en nettoverdi av hele 8.621 riksdaler, og halvparten av dette tilfalt Olaug. Alt samme år inngikk hun en avtale med Niels Christensen om forpaktning av Bergs nabogård Sem,[8] og et par år etter kjøpte hun denne gården, som hadde en landskyld på hele 7 skippund. Dermed var hun antakelig på dette tidspunktet den største jordeieren på Eiker.

Sogneprest Peder Anchersen nevner henne i sin innberetning om Eiker prestegjeld: «Selve Gaarden Sem beboer, bruger og eyer nu en Bonde-Enke, der ikke heller andeledes opfører sig, end som hendes Stand egner og anstaaer, ligesom andre Bønder, som eyer det øfrige Gods.»[9] Det var utvilsomt ment som et kompliment til Olaug og et spark til andre oppkomlinger, som gjerne brukte mye penger på luksusvarer og fornøyelser.

I 1747 solgte Olaug halvparten av Sem til Anders Christensen Ager, som tidligere samme år hadde giftet seg med den yngste datteren, Margrethe.[10] Den andre halvdelen beholdt hun selv fram til 1750, da hun solgte den til sønnen Ole. De siste årene av livet var hun antakelig liørekone på Sem.

Referanser

  1. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 28/1-1703.
  2. ↑ Geni.com: Olaug Pedersdatter Berg (Nesthorne)
  3. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 8. søndag etter Trinitatis (6/8-1713: Ole, barn av Ole Pedersøn Kortved.
  4. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 29/9-1720: Maria og Børger, barn av Ole Pedersen Berg.
  5. ↑ Skifte etter Ole Pedersen 1741
  6. ↑ Skifte etter Ole Pedersen 1741
  7. ↑ Geni.com: Ole Pedersøn Berg
  8. ↑ Besiktigelse av Sem 15/8-1743
  9. ↑ Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)
  10. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse i Haug kirke 14/2-1747: Soldat Anders Christensen Agger og Margrete Olsd. Semb



Kilder


Skifteprotokoll 8c, fol.453-458b

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaug_Pedersdatter_Berg_(1684–1757)&oldid=1378997»