Olav Andreas Eftestøl: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august 1863 i [[Fjotland]] | '''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august 1863 i [[Fjotland]] i nåværende [[Kvinesdal]] kommune, død 16. april 1930 på [[Kongsvinger]]) var skolemann og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. På Stortinget representerte han [[Arbeiderdemokratene]], der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles folkeskole. | ||
Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre år i barndomstraktene på Agder ([[Hægebostad]] og [[Lista]]), og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold. | Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre år i barndomstraktene på Agder ([[Hægebostad]] og [[Lista]]), og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble [[Arbeiderdemokratene]]s fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907. | I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble [[Arbeiderdemokratene]]s fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907. | ||
I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også | I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av landsgymnas og skolehelsetjeneste. | ||
Eftestøl døde på Kongsvinger i 1930, på veg til ei lærersamling på [[Skarnes]]. | Eftestøl døde på Kongsvinger i 1930, på veg til ei lærersamling på [[Skarnes]]. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
*Kirkhusmo, Anders: "Olav Andreas Eftestøl", i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926. | *Kirkhusmo, Anders: "Olav Andreas Eftestøl", i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926. | ||
*Slagstad, Rune: De nasjonale strateger, Oslo 1998, s. 330. | *Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', Oslo 1998, s. 330. | ||
*Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i [[Historisk tidsskrift]] bind 83/2004, s. 1-55. | *Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i [[Historisk tidsskrift]] bind 83/2004, s. 1-55. | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Eftest%C3%B8l/utdypning Vormeland, Oddvar: "Olav Andreas Eftestøl", i Norsk biografisk leksikon II] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Eftest%C3%B8l/utdypning Vormeland, Oddvar: "Olav Andreas Eftestøl", i Norsk biografisk leksikon II] | ||
Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:55
Olav Andreas Eftestøl (født 6. august 1863 i Fjotland i nåværende Kvinesdal kommune, død 16. april 1930 på Kongsvinger) var skolemann og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i Hamar stift. På Stortinget representerte han Arbeiderdemokratene, der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles folkeskole.
Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het Aslak Staalesen Eftestøl (1827–96) og Ingeborg Knutsdatter Vordal (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i Kristiansand i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre år i barndomstraktene på Agder (Hægebostad og Lista), og så fem år i Hedrum i Vestfold.
I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private Torps skole i Elverum. Skolen hadde svigerfaren Eivind Torp grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en Elverum lærerskole, og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo "et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land". Eftestøl og østerdalsbonden Helge Væringsaasen sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa Østlendingen, som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i Hedmark. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907.
I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med Thore Myrvang gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av landsgymnas og skolehelsetjeneste.
Eftestøl døde på Kongsvinger i 1930, på veg til ei lærersamling på Skarnes.
Kilder og litteratur
- Kirkhusmo, Anders: "Olav Andreas Eftestøl", i Norsk biografisk leksikon I, bind 3, 1926.
- Slagstad, Rune: De nasjonale strateger, Oslo 1998, s. 330.
- Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i Historisk tidsskrift bind 83/2004, s. 1-55.
- Vormeland, Oddvar: "Olav Andreas Eftestøl", i Norsk biografisk leksikon II